FISKEN og HAVET

Vertikalfordeling av blåkveiteegg og horisontal transport
Flyteevnen til blåkveiteeggene gjør at de vil få en dyp vertikalfordeling, og i et dybdeområde hvor den
vertikal posisjonen kun bestemmes av det individuelle eggets nøyaktige flyteevne og hvor vertikal
turbulens ikke har noen betydning for posisjonen. Dette er altså til forskjell fra de pelagiske eggene
hvor dybdefordelingen i det alt vesentlige er bestemt av den vertikale turbulensen som følge av
vindblandingen. Langs kontinentalsokkelskråningen hvor blåkveita gyter strømmer det salte
Atlanterhavssvannet med maksimal saltholdighet på ca. 35,2 i 200 m dyp og avtar så ned til konstant
saltholdighet på 34,92 i 800 m dyp (Figur 5.8.2). For at blåkveiteeggene ikke skal synke ut må de være
gytt over 600-700 m dyp.
Fordeling av yngel
På 90-tallet falt brått antall rekrutter og 1-åringer. Det så ut som om årsklassene var svært små. Når
disse små årsklassene senere skulle rekruttere til gytebestanden så viste det seg at de var av brukbar
størrelse allikevel. Hva hadde skjedd? Et stort program ble satt i gang for å finne ut om blåkveita
hadde andre oppvekstområder enn det som var kjent fra tidligere (Albert et al. 2001b). Samtidig
forsøkte en å modellere driften av egg og larver (Ådlandsvik et al. 2004). Begge disse innfallsvinklene
viste at blåkveita hadde fått nye oppvekstområder nord for Svalbard og østover mot Franz Josef Land.
Forklaringen på dette er klimadrevet og dette virker inn på gytingen og driften av egg og larver. Hvis
atlanterhavsinnstrømmingen er svak så vil dette sjiktet bli tynt slik at overgangslaget vil ligge høyt
oppe. Gytingen og senere driften av eggene vil gå rett inn i Barentshavet. Hvis
atlanterhavsinnstrømmingen derimot er sterk vil dette laget bli tykkere, gytingen finner sted dypere,
langt under terskelen inn til Barentshavet og en stor del av eggene fanges opp av en nordgående strøm
opp mot Svalbard og inn i Polhavet, og senere østover langs sokkelkanten. Noen få av eggene og
senere larvene ble til og med modellert til å ta hele rundturen rundt Grønnland.
Dyp (m)
Saltholdighet
Figur 5.8.2: Vertikal fordeling av saltholdighet ved kontinentalskråningen vest for Bjørnøya (8. juni 2011). Den
røde streken markerer kritisk gytedyp for blåkveiteegg tyngre enn saltholdighet tilsvarende 35,0 og 640 m dyp.
Ved gyting under dette nivået vil eggene synke ut i dyphavet .
91 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen