Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Torskeegg langs motorveier <strong>og</strong> melkeruter på Helgelandskysten<br />
Verdens største torskebestand, skreien, gyter ikke bare i Lofoten men <strong>og</strong>så flere steder langs Helgelandskysten.<br />
Her sør gyter skreien side om side med kysttorsken, gjerne ute på kysten blant holmer <strong>og</strong><br />
skjær, <strong>og</strong> fjordtorsken, helst inne i avskjermede fjordarmer. Alle disse tre bestandene tilhører arten<br />
Atlantisk torsk men er allikevel genetisk forskjellig fra hverandre. Forskjellene er ikke store, men nok til at<br />
det er begrenset blanding mellom bestandene.<br />
Torskeegg <strong>og</strong> larver driver passivt med havstrømmene, <strong>og</strong> etter hvert som de vokser har de i økende grad<br />
mulighet til å kontrollere sin vertikalbevegelse. De tidlige livsstadiene er derfor fullstendig prisgitt at det<br />
fysiske havmiljøet bringer dem til gunstige oppvekstområder. Skreien gyter i de frie vannmassene utenfor<br />
Helgelandskysten (røde linjer på figuren) <strong>og</strong> blir dermed rask transportert nordover med kyststrømmen.<br />
Oppholdstiden innenfor dette ge<strong>og</strong>rafiske området er derfor lav, <strong>og</strong> det er fordelaktig for avkommet å følge<br />
”motorveien” nordover til Barentshavet <strong>og</strong> skreiens oppvekstområder. I Barentshavet er det gode beiteforhold<br />
<strong>og</strong> grunnlaget kan legges for en sterk årsklasse. Kysttorsken er derimot mer stedbunden enn skreien<br />
<strong>og</strong> tilbringer store deler av livet i kystsonen innenfor et begrenset ge<strong>og</strong>rafisk område. Gyteplassene ligger<br />
gjerne innenfor grunnlinjen (kystens ytterpunkter) <strong>og</strong> derfor blir egg <strong>og</strong> larver værende igjen i kystsonen i<br />
mye større grad (blå, grønn <strong>og</strong> rosa linjer på figuren). De driver <strong>og</strong>så nordover med kyststrømmen men på<br />
grunn av en uregelmessig kystlinje, holmer <strong>og</strong> skjær dannes mange virvler <strong>og</strong> bakevjer som gjør<br />
transporten tregere langs "melkeruta". I løpet av eggstadiet, som varer i ca 20 dager, har skreieggene drevet<br />
opp mot 300 km nordover mens kysttorskeggene bare er transportert 50-80 km bort fra gytefeltt.<br />
Fjordtorsken er <strong>og</strong>så svært stedbunden, <strong>og</strong> tilbringer gjerne hele livet innenfor en fjord helt fra eggstadiet,<br />
til yngel <strong>og</strong> fram til <strong>og</strong> med kjønnsmodning. Egg som er gytt inne i fjordene får en dypere fordeling i<br />
vannsøylen som fører til at opp mot 90 % blir værende igjen i fjorden. En enkelt fjordbestand kan derfor<br />
anses å være isolert fra nabobestandene, spesielt tilpasset til sin egen fjord, <strong>og</strong> er dermed særlig utsatt for<br />
endringer i lokalmiljøet.<br />
Strømmodeller med høy horisontal oppløsning har gjort det mulig å modellere detaljerte spredningsmønster<br />
langs Helgelandskysten. Kunnskap om lokale strømforhold har vist at plasseringen av gytefeltt er<br />
avgjørende for skjebnen til gyteproduktene. Gyting utenfor grunnlinjen gjør at eggene følger ”motorveien”<br />
mot Barentshavet, mens skjermede gyteplasser på innsiden bremser eggene <strong>og</strong> veien nordover er vesentlig<br />
saktere langs ”melkeruta”. Skreieggene <strong>og</strong> larvene er primært utsatt for en eventuell oljeforurensning i de<br />
åpne vannmassene ute på kontinentalsokkelen i den mest kritiske perioden om våren, mens kysttorsken vil<br />
være utsatt for oljeforurensning som strander langs kysten mellom øyer, holmer <strong>og</strong> skjær.<br />
Figur 1: Transport av torskeegg langs Helgelandskysten fra skrei (rødt), kysttorskbestander (blå, grønn, rosa)<br />
<strong>og</strong> fjordbestander (lyseblå, rød).<br />
175 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
Change language