FISKEN og HAVET

Gjennom studie av drivbaner kan vi se at strøm og partikkeldrift er sterkt påvirket av topografien (se
også Figurene 5.1.1-5.1.4 i 5.1 Innledning). Snabeluerlarvene slippes langs eggakanten og vil således
bli mest påvirket av den sterke barotrope (tilnærmet dybdeuavhengig i de aktuelle dyp)
Atlanterhavsstrømmen langs eggakanten og føres relativt raskt nordover. Siden det er stor variabilitet i
strømfeltet vil også en del føres inn mot kysten i dyprennene som skjærer seg inn østover fra
eggakanten. Det gjelder spesielt inn dyprenna sør for Trænabanken og inn Trænadjupet nord for
Trænabanken.
Partiklene som slippes ut har 3 hoveddrivbaner. Dette avspeiles i Figur 5.11.2a, som for
modellsimuleringene for de øvrige artene viser tidsintegrerte partikkelantall over hele perioden på 180
døgn: 1) følger hovedstrømmen langs skråningen og forsvinner raskt ut av området i nord, 2)
transporteres på vestkanten av Atlanterhavsstrømmen og fanges opp av de transiente virvlene som
dannes i dette området og transporteres ut i Norskehavet (se virvlene i Figurene 5.1.1 – 5.1.3 i 5.1
Innledning), 3) transporteres litt til høyre for hovedstrømmen og føres opp på den smale sokkelen på
utsiden av Lofoten der de enten føres nordover mot Barentshavet eller fanges inn i mindre fjorder.
Partikler som slippes i sør kan komme inn i Vestfjorden ved transport inn fra Trænadjupet. Vi ser
tydelig at områdene med høyeste tidsintegrerte konsentrasjoner er sammenfallende med gytefeltene,
siden larvene fra sør føres nordover langs larveslippområdene nordenfor. Men det går også en
betydelig transport innover på sørsiden av Trænadypet og mellom Haltenbanken og Sklinnabanken.
Detaljutsnitt av fordelingene i området Lofoten-Vesterålen (Figur 5.11.2b) viser at snabeluer skiller
seg klart ut fra de andre artene som hovedsakelig gytes i område A og B. Snabeluer i er langt mindre
grad spredt ut over kontinentalsokkelen, men holder seg langs eggakanten med noen grener som går
inn med strømmen i dyprennene. Det gjelder i særdeleshet transporten inn Trænadjupet, men det er
også en viss transport inn i de mindre tverrdypene på Vesterålsbankene.
Våroppblomstringsdynamikken med konsentrert fordeling av larveslipp gjelder også for snabeluer som
for de øvrige fiskeartene. Tilsvarende medfører det at fordelingen av larvefasen og fasen for pelagisk
yngel er konsentrert i tid til et tidsvindu etter gyteforløpet. Gyteproduktene vil passere de ulike
områdene med tidsforsinkelse etter hvert som de driver nordover. For snabeluer er transporten primært
med Atlanterhavsstrømmen. Figur 5.11.3a viser tidsforløpet for forekomst av gyteproduktene i de tre
områdene A, B og C, likt som for de øvrige artene. Siden største andelen av larvene fødes nær randen i
modellområdet transporteres en betydelig større andel av larvene vestover i Norskehavet og ut av
modellområdet (sort stiplet linje i Figur 5.11.3a) enn hva tilfellet er for artene som primært produseres
inne på kontinentalsokkelen. Videre ser vi at stadig nye partikler fra område A transporteres inn i
område B, slik at andelen partikler i område B holdes relativt høy i forhold til hva som ville være
tilfellet dersom vi ikke hadde utslipp av larver i område A. I område C stiger andelen partikler inntil 1.
juli da de larvene som ble født tidligst er antatt å ha fått så stor egenbevegelse at de ikke lenger kan
transporteres passivt rundt, og dermed tas ut av modellen. Figur 5.11.3b viser at selv om det fødes
langt flere larver i område A, er konsentrasjonen i område B større fra slutten av gyteperioden. Den
maksimale konsentrasjonen faller sammen med slutten av gyteperioden i slutten av april og den er
fortsatt ikke redusert til mer enn halvparten etter ytterligger 2 mnd.
Fordelingspekteret av oppholdstiden for enkeltpartikler innen fokusområdet, B, er vist i Figur 5.11.4a.
Oppholdstiden er kortere enn for alle de andre artene som gyter i område A og B, og reflekterer den
større hastigheten som transport i Atlanterhavsstrømmen medfører. Figur 5.11.4b viser den
akkumulerte oppholdstiden for pelagisk avkom for snabeluer i området B. Den viser at 50 % av
avkommet oppholder seg bare inntil 15 døgn i området, mens bare 25 % av avkommet oppholder seg
97 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen