FISKEN og HAVET

9. Samlet vurdering av nøkkelområder
Tidlige stadier i fiskens liv – betydning for rekruttering til bestanden
Egg-, larve- og de pelagiske yngelstadiene utgjør den mest kritiske fasen i marine fiskers liv (Hjort
1914). I våre nordlige farvann er dette et tidsrom som strekker seg fra tidlig vår (begynnelsen av
mars), når gytingen for de fleste fiskearter starter, til avkommet har utviklet seg til robust yngel på
seinsommeren. Avkommet er utsatt for en eksponentielt avtagende naturlig dødelighet som starter med
en svært høy dødelighet på egg- og de tidlige larvestadiene (Fossum 1988; Ellertsen et al. 1989). Som
pelagisk yngel med en alder av 2-3 måneder i juli er det meste av den naturlige variable dødeligheten
for den nye årsklassen gjennomgått, og det kan gjøres et første anslag for årsklassens styrke (Sundby
et al. 1989). Dødeligheten skyldes en kombinasjon av predasjon fra andre planktonorganismer og
planktonspisende fisk samt næringsmangel og sult. Naturlige faktorer som påvirker
rekrutteringssuksessen i våre nordlige farvann er gytebestandens størrelse og eggproduksjon,
næringstilgang fra mikrozooplankton, havklimaforhold i form av temperatur, lys og vindblanding,
samt forekomst av planktoniske predatorer. Med en stor naturlig dødelighet vil det foregår en
kontinuerlig seleksjon for de ekstremt beste individene. De ulike faktorene som bidrar til instantan
dødelighet må anses som additive. Mens de fleste naturlige dødelighetsratene vil være lavere på de
sterke individene, vil dødelighetspåvirkningen fra unaturlige kilder som ulike typer forurensning
ramme både sterke og svake individer i like stor grad. Hele den kritiske fasen fra fiskelarver i første
næringsopptak til livskraftig pelagisk yngel foregår for samtlige fiskearter i sjøens øvre 40 m hvor
næringsorganismer finnes. Også de fleste av fiskeartene har eggstadiet konsentrert i det øvre sjiktet av
sjøen. Unntakene er sild og lodde som har eggfasen på bunnen, samt Atlantisk kveite og blåkveite som
har mesopelagiske egg som svever nede på 200 til 500 m dyp, nærmere beskrevet i avsnittet om
vertikalfordeling seinere i kapittelet.
Egg-, larve- og yngeltransport gjennom Lofoten og Vesterålen
Fokusområdet for denne rapporten er kyst- og kontinentalområdene mellom Trænadjupet og den
sørligste kysten av Troms, områdene som også betegnes Nordland VII og Troms II i
forvaltningssammenheng. Da vurdering av de frittdrivende planktonressursene har vært et sentralt
element i dette prosjektet, må også miljø- og ressursforhold oppstrøms i dette området vurderes. Det
innebærer at gytefelter og sirkulasjonsmønsteret sør til Møre må inkluderes. Det er to hovedgrener i
transportmønsteret i norske kystfarvann nord for Stad (Sætre 1999) (Figurene 1.1 og 5.1.1). Begge
hovedgrenene transporterer egg, larver og pelagisk yngel nordover, Den norske kyststrømmen
(Kyststrømmen) med en bredde fra den ytre skjærgården og utover kontinentalsokkelen og Den norske
Atlanterhavsstrømmen (Atlanterhavsstrømmen, ofte også kalt ”Golfstrømmen”) i et smalt belte langs
eggakanten og med avgreninger inn de tverrgående dyprennene i kontinentalsokkelen.
Nordover fra Mørekysten hvor kontinentalsokkelens bredde øker til 66 o N skjer det en splitting av de to
strømgrenene (Figur 5.1.1). Langs den nordgående dyprenna inne ved kysten på innsiden av de store
bankene går Kyststrømmen som en relativt sterk og smal strøm, ”Helgelandsjeten”, mens
Atlanterhavsstrømmen følger kontinentalsokkelskråningen. Den største delen av gyteproduktene fra
fiskeartene som gyter på Mørekysten blir transportert med ”Helgelandsjeten”. Det gjelder
gyteproduktene fra torsk (Figur 5.3.5), sild (Figur 5.4.4), hyse (Figur 5.5.2), sei (Figur 5.6.2) og øyepål
(Figur 5.7.2). Vanlig uer (Figur 5.10.2) blir også i stor grad transportert med ”Helgelandsjeten”, men
en del av disse larvene og den pelagiske yngelen driver også i større grad ut over den brede sokkelen,
og en mindre del kan også transporteres nordover med Atlanterhavsstrømmen. Også de førstnevnte
artene kan under visse atmosfæriske forhold bli utsatt for vindsituasjoner som gjør at mindre mengder
av gyteproduktene kan bli ført av gårde nordover med Atlanterhavsstrømmen langs eggakanten, men
147 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen