FISKEN og HAVET

øker for begge artene langs Langøya og Andøya i Vesterålen og langs kysten av Senja. Generelt er
imidlertid strandingen av sei høyere enn for torsk.
a) b)
Figur 7.2: a) Summert antall sei yngel i strandsonen (d.v.s. partikler som har en posisjon slik at et eller flere av
de nærmeste gitterpunktene er et landpunkt). b) Det samme for torsk. Fargeskalaen er relativ og viser økende
konsentrasjoner mot mørk rødt.
Oppsummering og diskusjon
Fangster med trollgarn og torskeruse på novembertoktene dekket i hovedsak dybdeområdet 10-30 m
med god avstand (> 50 m, de fleste > 100 m) fra strandsonen. Her var taskekrabbe, torsk og sei de
dominerende artene. Ålerusefangstene i august-september dekket dybdeområdet 5-15 m, ganske nært
opp til strandsonen. Her var strandkrabbe, eremittkreps, torsk og taskekrabbe de dominerende artene.
Video-observasjoner i august-september dekket både trollgarn/torskeruse-lokaliteter og åleruselokaliteter,
dog ikke helt inn i strandsonen. Video-observasjonene er så langt bare brukt kvalitativt. De
artene som ble hyppigst observert på video var torsk, kutlinger, sei og sandflyndre, mens krabber var
vanskelig å observere, trolig fordi de er ofte sitter rolig på bunn og er godt kamuflert.
0-gruppe torsk: tendens til aggregering/stiming nær strandsonen, mer jevnt fordelt på flatere bunn med
sand, grus eller småstein med noe vegetasjon, lite på bunn med fjell -og stein (både med og uten
vegetasjon). En god del 0-gruppe registrert på Innersida, og sør på Senja, men veldig lite på Yttersida.
I de øvrige områdene er materialet for spinkelt til å konkludere noe om forekomstene.
Modellsimuleringen av stranding for torskeyngel viste lite på Innersida, men større mengder ved
Senja.
1 år og eldre torsk: Ingen klare bunntype-preferanser påvist; de beste fangstratene oppnådd på
Yttersida, Vesterålen og Senja. Kysttorsk dominerer i alle prøvene, ca 70 % på Senja og 80-90 % i
øvrige områder. Viktige kysttorsk-gytefelt finnes på begge sider av Vestfjorden. 0-gruppeobservasjonene
tyder på at en del kysttorsk-yngel ender opp på grunt vann på Innersida, mens nesten
ingenting på Yttersida. For ett år og eldre fisk er det ikke en tilsvarende forskjell, trolig på grunn av at
fisken vandrer mer etter som den vokser til og dermed også går mellom Lofotøyene til Yttersida.
Høyere andeler nordøstarktisk torsk på Senja kan skyldes at noe mer yngel av nordøstarktisk torsk blir
transportert dit og vokser opp i området.
127 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen