FISKEN og HAVET

Innsamling, måling av flyteevne og beregning av vertikalfordeling av fiskeegg
Det er blitt gjennomført fire tokt i prosjektperioden hvor egg fra ulike arter er blitt samlet inn. Det
første toktet ble gjennomført med ”Håkon Mosby” 20. -28. mars 2012 i området fra Vikingbanken til
Møre. Det andre toktet ble gjennomført med ”Haakon Mosby” fra Møre til Vesterålen 28. mars - 12.
april 2012. Under dette toktet ble også utbredelse av sildelarver registrert. Egg ble også innsamlet
under toktet med ”Johan Hjort” som dekker skreiinnsiget fra kysten av Troms til Lofoten. Dette
foregikk i perioden 16. mars - 4. april 2012. Det siste av toktene ble gjennomført med ”G.O. Sars” i
begynnelsen av desember 2012 for å kartlegge gytefelter for blåkveite og fordeling av egg.
Formålet med toktene har vært: 1) å undersøke vertikalfordelingen av egg fra fiskearter hvor vi har
begrenset kunnskap 2) innhente levende egg fra de ulike artene for å måle flyteevne for eggene. De
levende eggene for måling av flyteevne ble innhentet på to ulike måter. Levende egg fra sjøen
innhentet med planktonutstyr ble satt inn i tetthetsgradientkolonnene, og gonader fra gytemoden
hunnfisk og hannfisk fra trålfangstene ble kjørt på kunstig befruktning og satt i
tetthetsgradientkolonnene. Det ble innhentet levende egg fra følgende arter: lyr, hyse, øyepål, sei,
lysprikkfisk og blåkveite. Det ble benyttet ulike typer plankton redskaper, både flerposenett (Mocness,
Multinet Midi, og Multinet Maxi) hvor man henter egg fra ulike dybdelag, og vertikalhåver som
integrerer over vannkolonnen (VP2).
Måling av flyteevne for fiskeegg krever høy presisjon, da selv små tetthetsforskjeller kan få stor
betydning for vertikalfordeling av eggene. Samtidig må slike målinger forgå på levende materiale. For
å imøtekomme disse kravene brukes tetthetsgradientkolonner (Coombs 1981) (se temaboks ”Å måle
tettheten av et fiskeegg”), som består av glassylindre med en økende lineær saltholdighet fra toppen av
sylinderen til bunnen. Saltholdighetsgradienten blir laget ved blanding mellom en lav og høy
stamløsning for saltholdighet. Temperaturen holdes konstant i systemet ved hjelp av en termostatstyrt
vannbeholder som omgir glassylindrene. Det er bare saltholdigheten som innvirker på
tetthetsmålingene da fiskeeggene alltid vil ha samme temperatur som sjøvannet som omgir det. Under
forutsetning av at temperaturen er tilnærmet lik temperaturen i sjøen vil da tettheten for eggene kunne
beregnes utelukkende fra saltholdigheten, da det kan antas at den termiske utvidelsen av eggene ikke
har stor forskjell fra den termiske utvidelsen av sjøvannet. Målenøyaktigheten for tettheten ligger på
+/- 0,0002 g cm -3 .
Vertikalfordelingen av fiskeegg er beregnet basert på 1) målingene av spesifikk vekt for egg fra de
ulike fiskeartene, 2) hydrografiske målinger i Vesterålen. Dette gir oss muligheten å beregne
flyteevnen for eggene. Vertikalfordelingen er deretter modellert ved bruk av vindindusert turbulent
blanding for det øvre laget, opprinnelig etter en modell av Sundby (1983). Det er gjort beregninger av
vertikalfordelingen for midlere vindhastighet, for minimum vindhastighet og for en vindhastighet med
høy turbulent blanding. blanding etter en modell av Thygesen og Ådlandsvik (2007). Med varierende
spesifikk vekt for egg, eggdiameter, vindhastighet og tetthet for omliggende vannmasser vil det
enkelte egg stadig blandes opp og ned i vannsøylen. Men så lenge inngangsdataene er uforandret vil et
stort antall egg etter hvert gi en nokså konstant midlere vertikalprofil. Her initialiseres eggene i
overflaten og dernest kjøres den numeriske modellen inntil midlere vertikal fordeling av eggene er
uforandret.
52