Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Figur 5.3.6: a) Prosentvis fordeling av partikler i de tre delområdene. Stiplet linje viser det som samlet går ut av<br />
modellområdet i sør <strong>og</strong> vest, pluss det som går ut på dypt vann (bunndyp større enn 2000 m). b) Konsentrasjon<br />
av partikler i område A <strong>og</strong> B.<br />
Figur 5.3.7: a) Oppholdstid for hver enkelt partikkel. b) Den sorte linjen viser frekvensfordelingen av<br />
oppholdstiden til egg/larver som slippes i 20 m dyp, <strong>og</strong> er et integral av figuren til høyre.<br />
De fleste fiskeartene som gyter på norsk kontinentalsokkel har pelagiske egg (se faktaboks om<br />
vertikalfordeling av fiskeegg): Med unntak av eggene fra fjordtorsk som har eggene konsentrert under<br />
brakkvannslaget inne i fjordene har både skrei <strong>og</strong> kysttorsk pelagiske egg med økende konsentrasjon<br />
mot overflaten, <strong>og</strong> hvor vindblandingen primært styrer hvor dypt de blandes ned i vannmassene.<br />
Figurene 5.3.8 a, b viser middelverdiene for mars av temperatur <strong>og</strong> saltholdighet i det hydr<strong>og</strong>rafiske<br />
snittet Gimsøy. Dette gir et representativt bilde av de hydr<strong>og</strong>rafiske forholdene på Vesterålsbankene.<br />
Det er saltholdigheten som styrer flyteevnen for fiskeeggene. Det betyr at eggene vil ha største<br />
oppdrift nær eggakanten hvor saltholdigheten er høyest <strong>og</strong> avtagende inn mot land hvor det mindre<br />
salte kystvannet befinner seg.<br />
Flyteevne for torskeegg er kjent fra målinger i tetthetskolonne (se Faktaboks). Sammen med<br />
eggdiameter, 1,41 mm, vil flyteevne, representert som midlere saltekvivalent for nøytral oppdrift,<br />
31,14 med standardavvik lik 0,88, vindhastighet <strong>og</strong> saltprofil på de 3 respektive stasjonene langs<br />
64
Change language