FISKEN og HAVET

Fra nyklekt og sårbar sildelarve til robust yngel – ett tusen
ganger vektøkning på 91 dager
Fiskelarver generelt gjennomgår en dramatisk vektøkning og utvikling fra klekking til metamorfose,
som markerer begynnelsen på det juvenile stadiet. Sildelarver klekker ved en lengde på rundt 8 mm og
med en tørrvekt på om lag 0,2 mg. De metamorfoserer ved en lengde på 40-50 mm, og ved en tørrvekt
på nærmere 200 mg. Dette innebærer en vektøkning på 1000 ganger, noe som er imponerende
sammenlignet med menneskets vektøkning på ca. 20 ganger fra fødsel til voksen alder. For å kunne
bidra til neste generasjon må silda vokse ytterligere 1000 ganger fra begynnelsen av det juvenile
stadiet til de blir kjønnsmodne. Denne store vektøkningen innebærer at
larvene og yngelen må være særdeles effektive i sin søken etter næring. I
tillegg til økning i størrelsen i seg selv, gjennomgår larvene en
gjennomgripende forvandling fra å være
små forsvarsløse individer som har fiender
overalt, til å bli effektive beitere av
plankton og etter hvert andre organismer.
Sildelarver er lite pigmenterte i tiden etter
klekking, og dette gjør dem mindre synlige
for aktuelle predatorer (øverste
bilde). Den mest synlige delen
av larven er de pigmenterte
øynene, som de trenger for å
kunne finne mat. Etter hvert
som de blir større utvikles bl.a.
Sildelarver fra kontrollgruppene i forsøket (i tilnærmet samme skala) fra dag 7, 56, 77 og 91 (fra topp til
bunn). Legg merke til den fylte bulla ved dag 56 og den fylte svømmeblæren ved dag 77 (merket med rød
sirkel). 1 cm skala er vist på nederste bilde.
pigmenter på buksiden for å redusere kontrasten mot havoverflaten, noe som gir beskyttelse mot større
fisk som lurer lengre nede i havdypet (nederste bilde). Samtidig som larvene gjør det de kan for å
redusere sjansen for å bli oppdaget, utvikler de også stadig mer effektive sanseorgan som gjør at de
selv oppdager mulige fiender i tide. Bl.a. utvikler larven et mer lysfølsomt syn i tillegg til fargesynet
de har fra tiden rett etter klekking. Et annet eksempel er det luftfylte hulrommet, bulla, som utvikles i
hoderegionen. Dette organet setter larvene bedre i stand til å oppfatte lyd- og trykkendringer (nestøverste
bilde). Senere blir svømmeblæren også fylt med luft, og det gjør at larvene forbedrer lyd- og
trykkoppfattelsen ytterligere (nest-nederste bilde). Etter hvert som sildelarvene blir større får de også
mer utviklede muskler og finner, noe som gjør at de får bedre svømmeegenskaper og lettere kan
komme seg unna predatorer (nederste bilde). Det komplekse samspillet mellom utvikling og vekst hos
fiskelarver gjør larvestadiet til en svært dynamisk og sårbar periode i fiskens liv.
178