FISKEN og HAVET

Mudderbunn/sedimentasjons bassenger
Mellom bankene finnes grøfter eller renner som på de dypeste stedene har bløt slambunn på 200-500
m dyp. I disse sedimentbassengene avsettes det kontinuerlig slam og organiske partikler, noen få
millimeter i året, og det er her det meste av forurensningen i det marine miljøet ender opp.
Uforstyrrede sedimentprøver fra slambunn utgjør et arkiv som kan brukes for å studere
miljøforholdene lag for lag nedover i bunnen.
På bløtbunn i de indre deler av grøftene finner man OSPAR-habitatet “Sjøfjær og gravende
megafauna”. Her er forekommer rød sjøpølse, Parastichopus tremulus, sammen med sjøkrepsen
(Nephrops norvegicus) som her er tett ved sin nordlige grense. Vanlige sjøfjær arter her er Funiculina
quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosforea, og Kophobelemnon stelliferum. F.
quadrangularis forekommer oftest i områder med noe sterkere strøm på mudderholdig sand.
Slangestjernen Asteronyx loveni er flere steder observer på denne sjøfjærarten. P. phosforea og K.
stelliferum ser ut å være mer knyttet til finere mudder -og slambunn med svakere bunnstrøm. Dette
habitat forekommer generelt nærmere kysten mens V. mirabilis forekommer både offshore og nærme
kysten. En vanlig fisk i disse områdenen er Havmusen.
Gassoppkommer utenfor Vesterålen
I utkanten av korallområdet utenfor Vesterålen oppdaget vi et område med bakteriematter og
kalkutfellinger. Dette er tegn på gassoppkommer. Vi observerte ingen bobler, og gassen kommer
sannsynligvis til havbunnsoverflaten oppløst i porevannet (vannet som ligger nede i bunnen).
Oppkommer med naturgass, eller lette hydrokarboner, er kjent fra en rekke steder i Nordsjøen,
Norskehavet og Barentshavet. Hva oppkommene betyr for økosystemet, er lite kjent. Dyrelivet på
kalkutfellingene var tilsvarende det man ofte finner på annen hard bunn, med svamper, hydroider,
anemoner m.m.
Sokkelkanten
Kanten på kontinentalsokkelen utgjør et ganske klart avgrenset område som starter på 200-500 meters
dyp, definert av en relativt brå økning i hellingen på bunnen. På sokkelkanten er strømmen spesielt
sterk og har stor innflytelse på sedimentene. Her kan man finne store områder med grus og sand i
bevegelse som danner store sandbølger. I grusområdene er det ganske vanlig å finne tette bestander
med blomkålkoraller (Drifa, Duva og Gersemia) og medusahode (Gorgonocephalus). Mangfoldet av
store dyr som er synlig på video avtar gradvis nedover i dypet men like nedenfor sokkelkanten, finer vi
ofte en fargesprakende havbunn, med korallrev og ”skoger” av sjøtre (Paragorgia) og risengrynkorall
(Primnoa) (se faktaboks 7.2 om koraller). Disse lever her i ytergrensen for hvor de kan leve med
hensyn på temperaturen i vannet. Nedenfor dypet der temperaturen kan bli lavere enn ca 4 °C
forekommer det ikke levende korallrev. Korallblokker fra revene som står øverst i skråningen kan falle
nedover til større dyp, men der overlever ikke korallene lenge. Dette ble observert nedenfor Røstrevet i
Nordland VI.
Kontinentalskråningen utenfor Vesterålen Lofoten og Troms
Gradienten i dyp og vannmasser er meget stor i området utenfor Lofoten Vesterålen. Det er kort
avstand 10-25 km fra 50 meters dyp på banker ned til dyphavslette med konstant lav temperatur på – 1
o
C. Fra sokkelkanten og nedover finner vi to markante skiller mellom tre vannmasser som er så
forskjellige at de kan betraktes som ulike klimasoner. Vi passerer gjennom tre vannmasser norsk
113 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen