FISKEN og HAVET

More documents

Recommendations

Info

Gjennom studie av drivbaner kan vi se at strøm og partikkeldrift er sterkt påvirket av topografien (se også Figurene 5.1.1-5.1.4 i 5.1 Innledning). Snabeluerlarvene slippes langs eggakanten og vil således bli mest påvirket av den sterke barotrope (tilnærmet dybdeuavhengig i de aktuelle dyp) Atlanterhavsstrømmen langs eggakanten og føres relativt raskt nordover. Siden det er stor variabilitet i strømfeltet vil også en del føres inn mot kysten i dyprennene som skjærer seg inn østover fra eggakanten. Det gjelder spesielt inn dyprenna sør for Trænabanken og inn Trænadjupet nord for Trænabanken. Partiklene som slippes ut har 3 hoveddrivbaner. Dette avspeiles i Figur 5.11.2a, som for modellsimuleringene for de øvrige artene viser tidsintegrerte partikkelantall over hele perioden på 180 døgn: 1) følger hovedstrømmen langs skråningen og forsvinner raskt ut av området i nord, 2) transporteres på vestkanten av Atlanterhavsstrømmen og fanges opp av de transiente virvlene som dannes i dette området og transporteres ut i Norskehavet (se virvlene i Figurene 5.1.1 – 5.1.3 i 5.1 Innledning), 3) transporteres litt til høyre for hovedstrømmen og føres opp på den smale sokkelen på utsiden av Lofoten der de enten føres nordover mot Barentshavet eller fanges inn i mindre fjorder. Partikler som slippes i sør kan komme inn i Vestfjorden ved transport inn fra Trænadjupet. Vi ser tydelig at områdene med høyeste tidsintegrerte konsentrasjoner er sammenfallende med gytefeltene, siden larvene fra sør føres nordover langs larveslippområdene nordenfor. Men det går også en betydelig transport innover på sørsiden av Trænadypet og mellom Haltenbanken og Sklinnabanken. Detaljutsnitt av fordelingene i området Lofoten-Vesterålen (Figur 5.11.2b) viser at snabeluer skiller seg klart ut fra de andre artene som hovedsakelig gytes i område A og B. Snabeluer i er langt mindre grad spredt ut over kontinentalsokkelen, men holder seg langs eggakanten med noen grener som går inn med strømmen i dyprennene. Det gjelder i særdeleshet transporten inn Trænadjupet, men det er også en viss transport inn i de mindre tverrdypene på Vesterålsbankene. Våroppblomstringsdynamikken med konsentrert fordeling av larveslipp gjelder også for snabeluer som for de øvrige fiskeartene. Tilsvarende medfører det at fordelingen av larvefasen og fasen for pelagisk yngel er konsentrert i tid til et tidsvindu etter gyteforløpet. Gyteproduktene vil passere de ulike områdene med tidsforsinkelse etter hvert som de driver nordover. For snabeluer er transporten primært med Atlanterhavsstrømmen. Figur 5.11.3a viser tidsforløpet for forekomst av gyteproduktene i de tre områdene A, B og C, likt som for de øvrige artene. Siden største andelen av larvene fødes nær randen i modellområdet transporteres en betydelig større andel av larvene vestover i Norskehavet og ut av modellområdet (sort stiplet linje i Figur 5.11.3a) enn hva tilfellet er for artene som primært produseres inne på kontinentalsokkelen. Videre ser vi at stadig nye partikler fra område A transporteres inn i område B, slik at andelen partikler i område B holdes relativt høy i forhold til hva som ville være tilfellet dersom vi ikke hadde utslipp av larver i område A. I område C stiger andelen partikler inntil 1. juli da de larvene som ble født tidligst er antatt å ha fått så stor egenbevegelse at de ikke lenger kan transporteres passivt rundt, og dermed tas ut av modellen. Figur 5.11.3b viser at selv om det fødes langt flere larver i område A, er konsentrasjonen i område B større fra slutten av gyteperioden. Den maksimale konsentrasjonen faller sammen med slutten av gyteperioden i slutten av april og den er fortsatt ikke redusert til mer enn halvparten etter ytterligger 2 mnd. Fordelingspekteret av oppholdstiden for enkeltpartikler innen fokusområdet, B, er vist i Figur 5.11.4a. Oppholdstiden er kortere enn for alle de andre artene som gyter i område A og B, og reflekterer den større hastigheten som transport i Atlanterhavsstrømmen medfører. Figur 5.11.4b viser den akkumulerte oppholdstiden for pelagisk avkom for snabeluer i området B. Den viser at 50 % av avkommet oppholder seg bare inntil 15 døgn i området, mens bare 25 % av avkommet oppholder seg 97 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
mer enn 23 døgn i området. For snabeluer ble det også utført to eksperiment der larvene ble plassert i henholdsvis 1 og 50 m dyp. Som vi ser av figur 5.11.4b er disse endringene i transportdyp svært lite sensitive for oppholdstiden i området. Dette skyldes at størstedelen av partiklene føres nordover langs eggakanten med den barotrope Atlanterhavsstrømmen som har svært liten variasjon i styrke med dypet. a) b) Figur 5.11.2: a) Konsentrasjon av larver summert over 180 døgn. Fargeskalaen er relativ og viser økende konsentrasjoner mot mørk rødt. De laveste konsentrasjonene er farget grå. b) Detaljutsnitt. a) b) Figur 5.11.3: a) Prosentvis fordeling av partikler i de tre områdene. Stiplet linje viser det som samlet går ut av modellområdet i sør og vest, pluss det som går ut på dypt vann (bunndyp større enn 2000 m). b) Konsentrasjon av partikler i område A og B. 98
Page 1 and 2:
FISKEN og HAVET nr. 3-2013 Kunnskap
Page 4 and 5:
Forord Som ledd i oppdatering av fo
Page 6 and 7:
Sammendrag Bakgrunn for prosjektet
Page 8 and 9:
Figur A: Driftmønster for satellit
Page 10 and 11:
finne de planktoniske byttedyrene s
Page 12 and 13:
Figur F. Tidsforløpet av pelagisk
Page 14 and 15:
landskapsformen de danner og den st
Page 16 and 17:
a b Figur H: Forekomster trollgarnf
Page 18 and 19:
Innholdholdsfortegnelse Forord ....
Page 20 and 21:
finmarchicus) er den viktigste dyre
Page 22 and 23:
store dyp mens på grunnere vann, n
Page 24 and 25:
være jevnt fordelt gjennom hele bl
Page 26 and 27:
2. Historisk oversikt over tidliger
Page 28 and 29:
opvoksende dyr, mens en fattig gyti
Page 30 and 31:
av de klimatiske forholdene. Som ti
Page 32 and 33:
1985: ”Oppsummering av torskelarv
Page 34 and 35:
• Store årsklasser kan komme fra
Page 36 and 37:
3. Nyere undersøkelser av vertikal
Page 38 and 39:
Boehlert (1985) oppgir 10-30 meter
Page 40 and 41:
4. Planktonsystemenes dynamikk Have
Page 42 and 43:
Fiskeegg og larver Reproduksjonen f
Page 44 and 45:
Ontogenese De fleste marine fiskear
Page 46 and 47:
Bunntopografien har en sterk styren
Page 48 and 49: Vertikale variasjoner i strømmen P
Page 50 and 51: egrenset de nye, høyoppløste mode
Page 52 and 53: ) a) Figur 5.2.2: Strømhastighet i
Page 54 and 55: Laboratoriestudier for fylling av s
Page 56 and 57: Gytevandring Den modne delen av bes
Page 58 and 59: Figur 5.3.2: Virkningene av langper
Page 60 and 61: Flytevene og vertikalfordeling av e
Page 62 and 63: tredje årsak til eggdødelighet er
Page 64 and 65: (Figur 5.3.4, hentet fra Sundby og
Page 66 and 67: Gimsøy-snittet være tilstrekkelig
Page 68 and 69: 5.4 Norsk vårgytende sild Historik
Page 70 and 71: av gytedynamikk (timing og plasseri
Page 72 and 73: seg mer utover om natten. Gjennomsn
Page 74 and 75: Ved å summere opp larveposisjon fo
Page 76 and 77: a) b) Figur 5.4.6: a) Prosentvis fo
Page 78 and 79: Eggene gytes i perioden 15. mars ti
Page 80 and 81: a) b) Figur 5.5.2: a) Konsentrasjon
Page 82 and 83: 5.6 Sei Nordøstarktisk sei (Pollac
Page 86 and 87: 5.7 Øyepål Øyepål (Trisopterus
Page 90 and 91: 5.8 Blåkveite Blåkveite (Reinhard
Page 92 and 93: Vertikalfordeling av blåkveiteegg
Page 94 and 95: 5.10 Vanlig uer Vanlig uer (Sebaste
Page 96 and 97: a) b) Figur 5.10.3: a) Prosentvis f
Page 100 and 101: a) b) Figur 5.11.4: a) Oppholdstid
Page 102 and 103: Figur 5.12.1: Gytefeltene til de ul
Page 104 and 105: Figur 5.12.2: Konsentrasjon av larv
Page 106 and 107: 6. Bentos og bunnforhold Innledning
Page 108 and 109: Figur 6.3: Sedimenter i Lofoten-Ves
Page 110 and 111: Figur 6.5: Bunnstrømforhold utenfo
Page 112 and 113: Figur 6.7: I renna syd for Vesterå
Page 114 and 115: Mudderbunn/sedimentasjons bassenger
Page 116 and 117: Rød-oransje < 100 m Banker på sok
Page 118 and 119: Figur 6.11: På 2700 meters dyp st
Page 120 and 121: Sårbare naturtyper En rekke habita
Page 122 and 123: FAKTABOKS 6.2. KORALL Korallrev og
Page 124 and 125: Figur 7.1: Kystområdene i Lofoten
Page 126 and 127: Tabell 7.1: Gjennomsnittsfangst (an
Page 128 and 129: øker for begge artene langs Langø
Page 130 and 131: Figur 7.3: Taskekrabbe. Fangstantal
Page 132 and 133: Figur 7.5: Sei. Fangstantall i trol
Page 134 and 135: Figur 7.7: Brosme. Fangstantall i t
Page 136 and 137: Figur 7.9: Lyr. Fangstantall i trol
Page 138 and 139: Figur 7.11: Rødspette. Fangstantal
Page 140 and 141: Figur 7.13: Kloskate. Fangstantall
Page 142 and 143: Figur 7.15: Fangstantall i åleruse
Page 144 and 145: 8. Virkninger av klimaendringer på
Page 146 and 147: generelt sett øke primærproduksjo
Page 148 and 149:
9. Samlet vurdering av nøkkelområ
Page 150 and 151:
et kaldere klima kan sannsynlighete
Page 152 and 153:
Alle vertikalprofilene av eggene av
Page 154 and 155:
transporteres fra et gruntvannsomr
Page 156 and 157:
den sørlige halvkule mot det Antar
Page 158 and 159:
På de neste sider er det listet pu
Page 160 and 161:
Stenevik EK, Nash R, Vikebø FB, Fo
Page 162 and 163:
Bjørke, H., Hansen, K. and Sundby,
Page 164 and 165:
Ellertsen, B., Fossum, P., Solemdal
Page 166 and 167:
Hognestad, P.T. 1969. Forekomst av
Page 168 and 169:
Opdal, A.F., Vikebø, F.B. and Fiks
Page 170 and 171:
Sundby, S. 1995. Wind climate and f
Page 172 and 173:
Wiborg, K.F. 1960. Investigations o
Page 174 and 175:
Flyteevne og vertikalfordeling av f
Page 176 and 177:
Torskeegg langs motorveier og melke
Page 178 and 179:
Figur 1. a) Modellert vertikal ford
Page 180 and 181:
Fylling av svømmeblæren hos fiske
Page 182 and 183:
Vertikal plassering av gyteprodukte
Page 184 and 185:
Våroppblomstring og tilgang bytted
Page 186 and 187:
Knekker egg-gåta til blåkveita Fo
Page 188:
Retur: Havforskningsinstituttet, Po
show all

FISKEN og HAVET

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?