FISKEN og HAVET

Vertikal plassering av gyteprodukter påvirker horisontal
transport
En rekke av våre fiskebestander vandrer mot strømmen langs Norskekysten for å legge sine egg og la
strømmene frakte gyteproduktene tilbake til gunstige oppvekstområder. Eksempelvis vandrer skrei fra
Barentshavet til definerte gyteplasser fordelt langs Norskekysten fra Møre til Finmarkskysten,
hovedsakelig Lofoten/Vesterålen. Individuell vertikal plassering av egg er dynamisk og avhenger av
eggenes tetthet, tetthet av omliggende vannmasser og vertikal miksing. I middel er imidlertid den
vertikale fordeling av egg fra de fleste fiskearter eksponentielt avtagende fra overflaten og ned
gjennom de øverste 50-100 meter (se faktaboks om vertikal fordeling av egg). Etter klekking overlever
fiskelarver på innholdet i plommesekken sin før de selv må skaffe mat. For torskelarver gjelder det de
første 4-5 dager. Den videre vertikale plassering av torskelarver varierer da med tilgjengelig lys (dvs.
gjennom døgnet og sesongen), temperatur, og fordeling av byttedyr og predatorer (se faktaboks om
vertikal fordeling av torskelarver). Det er sannsynlig at denne adferden også varierer mellom individer.
Noen er villig til å ta større sjanser ved å plassere seg høyere i vannsøylen, hvor omgivelsene er mer
opplyst og hvor byttedyrene letter kan sees. Imidlertid vil det også innebære at visuelle predatorer i
samme sjikt lettere ser fiskelarvene. Enkelte larver kan eksempelvis instinktivt velge å plassere seg
dypere i vannsøylen. Andre faktorer som kan spille inn er selvsagt hvorvidt larvene er sulten eller
mett. Er det lite mat og sulten gnager har man ikke annet valg enn å ta noen sjanser – og det kan vise
seg skjebnesvangert.
Vertikal plassering påvirker altså larvens lokale vekst og overlevelse. Imidlertid kan det være
overraskende for noen at det også påvirker fremtidig vekst og overlevelse simpelthen fordi drivbaner i
ulike dyp kan lede i vidt forskjellige retninger. Ved å kombinere numeriske havmodeller med modeller
for individuell vertikal fordeling av egg og larver, som tar hensyn til faktorene listet over, er det vist at
individer som befinner seg i ulike dyp, men starter fra samme gyteplass, kan ende opp mange titalls
kilometer fra hverandre ved ankomst til oppvekstområdene i Barentshavet (Fig 1; Vikebø et al.
2005,2007; Fiksen et al. 2007).
Numeriske studier antyder også at egg og larver som driver nær overflaten i større grad enn individer
noen titalls meter lenger nede tenderer til å ha drivbaner lengre fra kyst og ende opp lenger vest og
nord i Barentshavet. Tilsvarende er imidlertid ikke demonstrert med drivlegemer i sjøen, men
observasjonsgrunnlaget er også mangelfullt. Dersom dette er reelt er det en rekke mekanismer som kan
ha betydning. Det kan det ha sammenheng med hvordan havet responderer på vindpådrag.
Vannmassene driver til høyre for vindretning og denne avbøyingen forsterkes med dypet. Når
fremherskende vindretning er fra sørvest, hvilket er tilfelle langs den midtnorske kyst tidlig vår, vil
gyteprodukter nede i vannsøylen ha en større avbøyning mot kyst enn gyteproduktene som driver
nærmere overflaten. En annen faktor er at strømhastighetene avtar med dypet slik at oppholdstiden
langs kysten øker. Sannsynligheten for å henge igjen i roligere vannmasser inn mot kysten som følge
av variasjon i styrke og retning på kyststrømmen er dermed høyere lengre nede i vannsøylen.
Er dette betydningsfullt? Ja, dersom avstand fra kyst og endestoppet i Barentshavet hvor yngelen
bunnslår påvirker miljøeksponering. Observasjoner av byttedyrsfordeling, fiskelarver, turbulens, lys,
temperatur m.m. fra lokaliteter i Vestfjorden gjennom flere dager viser at larvene responderer på
endringer i miljøet (Kristiansen et al. 2013). Årsak og virkning er imidlertid svært komplisert. Videre
studier både av vertikal fordeling av gyteprodukter og strøm i ulike dyp er derfor nødvendig for å
forstå detaljene i hvordan dette påvirker horisontal utbredelse fra gyting til yngelen blir stasjonær nær
bunn i Barentshavet ca seks måneder senere.
181 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen