FISKEN og HAVET

et kaldere klima kan sannsynligheten for at lodda igjen tar i bruk disse gytefeltene øke. Det er
imidlertid en begrenset andel av loddebestanden som gyter på kysten av Troms, slik at selv med retur
til disse gytefeltene vil sårbarheten for lodde fra en eventuell petroleumsaktivitet i Nordland VII og
Troms II være mye mindre enn for artene som er omtalt over. Den siste av de kommersielt viktigste
artene som har de tidligste stadiene i fokusområdet er blåkveite. Den gyter fra langs eggakanten fra
omkring 68 o 30’N og nordover og med en gren også inn i Bjørnøyrenna i Barentshavet (Figur 5.8.1).
Blåkveita gyter svært dypt, produserer svært store egg. Med egg på over 4 mm i diameter hører de
med blant verdens største fiskeegg. I tillegg er de tunge med en uvanlig lang utviklingstid fram til
klekking, over 2 måneder. Den høye spesifikke vekten av blåkveiteegg gjør at de driver med
Atlanterhavsstrømmen nordover på svært store dyp, dypere enn 200 m og ned mot mer enn 500 m.
Med disse spesielle egenskapene er blåkveiteegg i en særstilling med hensyn til beskyttelse for
forurensningspåvirkning fra overflaten, og når eggene klekkes etter mer enn 2 måneder, og larvene må
opp i det pelagiske overflatelaget for å finne næring har avkommet drevet i det alt vesentlige nord for
Tromsøflaket og vil være å finne utenfor det primære influensområdet for potensielle kilder for
overflateforurensning fra fokusområdet. Polartorsk gyter langs iskanten nord i Barentshavet og vil
ikke være influert av hendelser langs Norskekysten.
Alle fiskeartene som er beskrevet over har Barentshavet og Norskehavet som beiteområde for ungfisk
og voksen fisk. I tillegg er det to andre viktige fiskebestander som til dels utnytter disse to
havområdene som sommerbeite. Det gjelder kolmule og makrell. Disse to bestandene har imidlertid
ikke nordnorsk sokkel som område for egg, larver og pelagisk yngel. Kolmula gyter vest for De
britiske øyer og makrellen gyter til dels i samme område og til dels spredt ut over i Nordsjøen. Tabell
7.1 viser størrelsen, representert ved gjennomsnittlig kvote/fangst de siste to årene, for alle de viktige
kommersielle bestandene i Norskehavet og Barentshavet. Til sammen representerer totalkvotene i hele
Norskehavet og Barentshavet et fiske på omtrent 3 millioner tonn. Av dette totalkvantumet har 70 %
av fisken egg-, larve- og yngelfasene konsentrert til å passere gjennom fokusområdet utenfor Lofoten-
Vesterålen. 12 % av fisken har egg-, larve- og yngelfasene i stor deler av randen rundt hele
Barentshavet med blåkveita langs vestranden, lodda i sør og polartorsken langs østkanten og
nordkanten. For de resterende 18 % av fisken er det områdene rundt De britiske øyer og Nordsjøen
som huser egg-, larve- og yngelstadiene. Også dette er spredt ut over et relativt stort geografisk
område.
Størstedelen av Norskehavets og Barentshavet fiskeriressurser passerer således gjennom Lofoten,
Vesterålen og kysten av Troms i de mest kritiske fasene mens de er konsentrert til sjøens øvre
blandingslag.
149 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen