Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Atlanterhavsvann øverst, så et overgangslag med Norskehavs Arktisk Intermediært vann <strong>og</strong> under<br />
1000 meter Norskehavs Dypvann, overgangen for sonene varierer noe under året (Figur 6.9).<br />
Vanntemperaturen er sammen med bunntyper avgjørende for hvilke bunndyr vi finner i ulike<br />
dybdesoner. Skråningen kan deles inn i flere karakteristiske områder med ulikt dyreliv relatert til de<br />
ulike vannmassene <strong>og</strong> landskapene: sokkelkanten, den øvre delen av skråningen med sand <strong>og</strong> grus,<br />
ras-områder <strong>og</strong> raviner (Figur 6.10). Generelt endrer bunntypene seg fra variert <strong>og</strong> grov bunn på<br />
kontinentalsokkelen, med bankområder med sand, grus <strong>og</strong> stein, til finkornet bløtt sediment på<br />
dyphavssletten. Det tydeligste faunaskillet forekommer på rundt 700-900 meters dyp. Skillet<br />
sammenfaller med overgangen mellom Norsk Atlanterhavsvann med temperaturer over 0,5 o C <strong>og</strong><br />
Norskehavs Arktisk Intermediært vann med temperaturer mellom 0,5 <strong>og</strong> -0,5 o C.<br />
Under dette dybdenivået er faunaen svært forskjelllig fra den som forekommer grunnere. Blant annet<br />
finner vi 2 meter høye sjøfjær, Umbelulla, som kan utgjøre en glissen sk<strong>og</strong> i vannmassen på rundt<br />
1000 m dyp. Hvor gamle slike dyr er vet man lite om <strong>og</strong> utbredelsen er <strong>og</strong>så lite kjent, ellers er det få<br />
store organismer å se. Her finner vi <strong>og</strong>så blåkveite, skolest <strong>og</strong> en fastsittende manet Lucenaria<br />
bathyphilia.<br />
Nedre kontinentalskråning ligger dypere enn grensen mellom Arktisk intermediært vann <strong>og</strong><br />
Norskehavsvann <strong>og</strong> et fauna skille går her ved rundt 1000-1300 m dyp. Dypere enn dette finner vi en<br />
stabil temperatur på mellom -0,5 <strong>og</strong> -1,1 grader. Her nede består bunnen av ensartede flater med sand<br />
blandet mudder <strong>og</strong> unntaksvis noen steinblokker. Disse landskapene kan videre deles inn i flere<br />
naturtyper <strong>og</strong> biotoper basert på resultater fra analyse av video-opptak fra havbunnen (se faktaboks<br />
6.1).<br />
Selv om det er få organismer å se er det fult av spor etter dyr på bunnen. Andre faunaskiller er ikke<br />
klart knyttet til dyp <strong>og</strong> temperatur, men har sammenheng med fordeling av landskap, landskapsdeler<br />
<strong>og</strong> bunntyper. Dypere enn 1300 m er sylindersjøroser (Ceriantharia) <strong>og</strong> stilkete fjærstjerner (sjøliljer)<br />
vanlige. I denne dypere delen av skråningen er mangfoldet av glassvamp stort. Spesielt er i området<br />
hvor rasblokker tilbyr hardbunn er mangfoldet stort.<br />
114