Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5.9 Lodde<br />
I motsetning til de andre artene som er omtalt i dette kapittelet har lodda (Mallotus villosus)<br />
hovedsakelig både gytefelt, oppvekst- <strong>og</strong> beiteområdet utenfor - <strong>og</strong> nord for - fokusområdet Lofoten<br />
<strong>og</strong> Vesterålen. Nest etter polartorsk er lodda den kommersielle fiskearten i Barentshavet som i størst<br />
grad er knyttet til den arktiske, nordlige, delen av dette økosystemet. Maksimal størrelse er sjelden mer<br />
enn 50 gram <strong>og</strong> levealder 5 år. Med gytefelt i den sørlige, varme <strong>og</strong> atlantiske delen av Barentshavet<br />
<strong>og</strong> med beiteområde sommerstid opp mot isgrensen i den nordlige <strong>og</strong> arktiske delen svinger loddas<br />
leveområde årlig over hele Barentshavet. Lodda spiller en viktig rolle som næringsorganisme både for<br />
torsk <strong>og</strong> ungsild. Selv om torsken har et bredt spekter av byttedyr er perioder med sterk individuell<br />
vekst alltid knyttet til oppsving i loddebestanden. Torsken følger den voksne delen av loddebestanden<br />
mot iskanten om sommeren. Men lodda er <strong>og</strong>så viktig som føde for grønlandssel, hval <strong>og</strong> sjøfugl i<br />
tillegg til andre fisk. Som annen laksefisk dør en stor del av bestanden etter gyting, <strong>og</strong> selve gytingen<br />
forgår på bunnen hvor eggene blir delvis gravd ned.<br />
Gytingen foregår i mars <strong>og</strong> april inn til kysten fra Andøya til Kolahalvøya på ganske grunt vann, 20 til<br />
60 m dyp, på bunnsubstrater av sand, singel <strong>og</strong> grus. De klebrige eggene holder de seg i det vesentlig<br />
på bunnen, men strøm <strong>og</strong> tidevann kan rive med seg en deler av dem, men siden de er tyngre enn<br />
sjøvannet blir de som løsner drivende rett over bunnen. Når eggene klekkes etter 3 til 4 uker stiger<br />
larvene opp i det pelagiske øvre laget <strong>og</strong> driver med Kyststrømmen østover <strong>og</strong> etter hvert nordover ut i<br />
Barentshavet. Som for de øvrige fiskeartene er gytefeltene spesifikt ge<strong>og</strong>rafisk avgrensede, men det<br />
varierer fra år til år hvilke gytefelter som fisken velger. Enkelte år dominerer østlige gyteinnsig, mens<br />
andre år kan de være mer fordelt i den vestlige delen. Det har vært undersøkt om dette kan være<br />
knyttet til klimasvingninger med østlig innsig i varme år <strong>og</strong> vestlig innsig i kalde år, men det har ikke<br />
vært mulig å konkludere entydig. Det er bare den vestligste delen loddas gytefelter som kommer inn<br />
fokusområdet for denne rapporten. Her foregår gytingen innerst på Sveinsgrunnen utenfor Senja,<br />
Malangsgrunnen Kvaløya <strong>og</strong> Fugløygrunnen utenfor Ringvassøy.<br />
Figur 5.9.1: Gytefelter for lodde.<br />
92
Change language