FISKEN og HAVET

Våroppblomstring og tilgang byttedyr langs Norskekysten
Flere av våre store fiskebestander vandrer langt sør langs kysten før de gyter sine egg og lar
gyteproduktene drive fritt i vannmassene mot oppvekstområder lenger nord. Eksempelvis har sild
egnede gytesubstrater langs store deler av norskekysten, men likevel velger de største individene å
vandre hovedsakelig til Møre for å gyte sine egg, mens mindre individer gyter lengre nord (Slotte og
Fiksen, 2000). De nyklekkede fiskelarvene får med seg en ’matpakke’ på veien, den såkalte
plommesekken, som rommer mat for de første kritiske dagene. Dernest må larvene selv finne sin egen
mat. Tidlige stadier av raudåte utgjør hovednæringskilden for mange fiskelarver. Det er vanlig å anta
at produksjon av raudåte-avkom starter med den store økningen i planteplanktonproduksjonen som
våroppblomstringen representerer (Melle og Skjoldal, 1998). Med andre ord, dersom vi klarer å
kartlegge våroppblomstringstidspunktet får vi også en rimelig god pekepinn på når og hvor byttedyr
for fiskelarver er tilgjengelig.
Allerede i 1914 postulerte Johan Hjort at like etter klekking, mens larvene går fra å være avhengig av
plommesekken til selv å måtte skaffe egen føde, er det kritisk at byttedyrskonsentrasjonene er
tilstrekkelige høye. Senere er larvene mer robuste og har fått videreutviklet ferdighetene som kreves
for å overleve under varierende byttedyrstilgjengelighet.
Våroppblomstingen varierer mellom år og fra et sted til et annet. Den starter tidligere ved kysten enn i
åpent hav som følge av forskjeller i lagdelingen, og senere ved høyere breddegrader, som følge av
sesong og breddegradsavhengig tilgjengelighet på lys. Feltundersøkelser kan bidra til å kartlegge når
våroppblomstringen finner sted, men lider under manglende kontinuerlige målinger i tid og rom.
Imidlertid samles det kontinuerlig inn data fra satellitter som kretser i bane rundt jorda
(oceancolor.gsfc.nasa.gov). Disse kan registrere en rekke variable, blant annet konsentrasjoner av
klorofyll. Klorofyll er en forbindelse som bidrar til at planter absorberer lys som trengs i fotosyntesen.
Avhengig av hvor mye lys klorofyll absorberer kan satellittene ’se’ kontraster i vannmasser med høye
og lave konsentrasjoner av klorofyll. Satellitter kan dermed registrere romlige og temporære
klorofyllvariasjoner, som igjen er et mål på planktonproduksjonen.
En undersøkelse av våroppblomstring langs norskekysten viser at tidspunktet varierer betydelig fra
Møre til Lofoten og mellom år (Tabell 1; Vikebø et al., 2012). I middel starter våroppblomstringen 37
dager tidligere i breddegradsintervallet 60-62 o N enn i intervallet 68-70 o N. I området Helgelandskysten
til Lofoten er mellomårlig variabilitet omtrent halvparten av hva som er tilfellet rundt Møre. Med
tanke på de kostnadene voksen gytende fisk betaler for å vandre langt sør før de gyter sine egg må det
følge med en tilsvarende belønning. Denne belønningen er nok sammensatt, men satellittobservert
tidspunkt for våroppblomstring indikerer at gyting langs den midtnorske sokkel gir tilstrekkelig
byttedyrskonsentrasjoner tidligere enn for gyteplasser lengre nord. For sild er dette antatt å være
fordelaktig for å gi en forlenget beitesesong for både sildeavkommet og for den ferdigutgytte silden
som skal legge på seg nok fett til neste overvintring med begrenset føde tilgjengelighet.
Tabell 1: Satellittobservert midlere dag i året for oppstart av våroppblomstring på den norske sokkelen grunnere
enn 300 meter. Standardavviket for årlige midler i parentes.
Breddegrad 60-62 o N 62-64 o N 64-66 o N 66-68 o N 68-70 o N
Dag i året
(standardavvik)
58 (8.4) 71 (10.8) 87 (7.0) 88 (5.6) 95 (8.6)
183 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen