FISKEN og HAVET

I første halvdel av det 20. århundret foregikk det en oppvarming i Nord-Atlanteren som resulterte i
samme endringer i økosystemet vi har sett under den siste perioden av oppvarming fra 1980-tallet til i
dag. De boreale fiskeartene flyttet seg nordover. Det gjaldt både makrell (Astthorsson et al., 2012),
nordøstarktisk torsk (Iversen 1934) samt en rekke andre arter (Tåning 1949; Drinkwater, 2006). Det
ble også registrert at produktiviteten samtidig økte for de fleste av artene, i særdeleshet for norsk
vårgytende sild (Toresen og Østvedt, 2000) og for nordøstarktisk torsk (Sundby og Nakken, 2008).
Konkret har disse endringene også påvirket hvor fisken gyter. Sundby og Nakken (2008) viste at for
nordøstarktisk torsk forflyttet gytefisken seg nordover under oppvarmingen fra 1920-1940, sørover
under avkjølingen fra 1950-1970 og nordover igjen fra 1980 fra til i dag. I de kalde periodene forsvant
gytefeltene fra det meste av Finnmarkskysten, mens gyting på det sørlige Mørefeltet ble omfattende. I
den varme perioden fra 1930-1950 samt under dagens varme situasjon har gytingen praktisk talt
forsvunnet fra Møre mens stadig større andel av bestanden har gytt på kysten av Øst-Finnmark.
Gytefeltene i de sentrale delene, altså i Lofoten og Vesterålen, har imidlertid opprettholdt sin
betydning, fordi de har fått økt gyting fram nord i kaldere perioder og økt gyting fra sør i varmere.
Spesielle KILO-undersøkelser av nordøstarktisk hyse
Endringene som vi har sett i fordeling om mengde av nordøstarktisk torsk siden 1980-tallet har også
vist seg i nordøstarktisk hyse. Karakteristisk for nordøstarktisk hyse (heretter kun hyse) er at
årsklassestyrken varierer mye fra år til år, opp til en faktor på 60 (Bergstad et al., 1987). Sterke
årsklasser på 0-gruppe stadiet vil dominere den voksne bestanden når de blir eldre (Figur 8.1). Den
store variasjonen i årsklassestyrke har naturlig nok ført til store svingninger i bestandstørrelsen, og
estimert total biomasse (for alder 3+) har fluktuert mellom 68 000 tonn og 607 000 tonn i perioden
1950 til 2006. Sterke årsklasser i 2004, 2005 og 2006, samt fravær av svake årsklasser siden 1997 har i
de siste årene ført til at bestanden har vokst seg rekordstor, med bl.a. estimert total biomasse på over
1 200 000 tonn for 2009 og 2010 (ICES, 2012).
Årsklassestyrke blir vanligvis bestemt høsten det første leveåret (Ottersen og Loeng, 2000), og det er
mange faktorer som spiller inn, både abiotiske og biotiske. Temperatur har vist seg å være en viktig
komponent. Kalde år resulterer i svake årsklasser, imens både svake og sterke årsklasser forekommer i
varme år. Høy temperatur kan derfor sies å være nødvendig med ikke tilstrekkelig for dannelse av en
sterk årsklasse. Videre er det også en positiv sammenheng mellom antall ett år og eldre fisk og
temperaturen fra året fisken ble gytt. Med andre ord, sterke årsklasser på 0-gruppestadiet holder seg
sterke når de blir eldre, noe som understreker at årsklassestyrken blir bestemt det første leveåret. Merk
forøvrig at korrelasjonen mellom mengde av voksen hyse og temperaturen i gyteåret blir gradvis
svakere etter hvert som fisken blir eldre, noe som antageligvis skyldes fiskedødelighet. Effekten av
høy temperatur i gyteåret på årsklassestyrken kan også sees i Figur 8.1, der relativt høy temperatur i
1983 og 1990 ble etterfulgt av høye mengder 1, 3 og 7 åringer med en tids forsinkelse som tilsvarte
alderen på fisken. Dette mønsteret forekom derimot ikke etter år 2000, da temperaturen var generelt
høy. Den jevnt høye temperaturen på 2000-tallet er antageligvis en viktig årsak til at bestanden har
vokst seg rekordstor de siste årene.
De underliggende mekanismene bak den positive temperatur-rekrutteringssammenhengen er
sannsynligvis knyttet til den direkte temperaturpåvirkningen, gjennom bl.a. endringer i metabolisme,
men også indirekte gjennom andre nivå i næringskjeden. Høy temperatur gir en høyere metabolisme,
som igjen fører til raskere vekst, dersom mattilbudet er tilstrekkelig. Rask vekst i tidlige livsstadier
øker sannsynligheten for å overleve (Ottersen og Loeng, 2000), og dermed også sannsynligheten for at
en sterk årsklasse blir dannet. Det er også mulig at temperaturen har en direkte positiv effekt på
fekunditeten til gytebestanden (Kjesbu et al., 1998; Dingsør et al., 2007). Videre vil høy temperatur
144