Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Figur 6.10: Eksempler på habitater <strong>og</strong> bunnforhold utenfor Vesterålen, Lofoten <strong>og</strong> Troms.<br />
I ravine landskapet øverst i skråningen finnes det tegn på at det siver ut gass fra havbunnen <strong>og</strong> sjeldent<br />
dyreliv <strong>og</strong> bakteriematter er observert på flere steder. Svarte sedimenter <strong>og</strong> hvite bakteriematter, samt<br />
”enger” av rørbyggende mark er alle tegn på at det lokale økosystemer er basert på omsetning av<br />
”alternative” energikilder, så som metan. Men nøyaktig hva som siver ut fra disse oppkommene kan vi<br />
ikke si. De rørbyggende markene kan være skjeggbærere (Sib<strong>og</strong>linidae, tidligere kalt P<strong>og</strong>onophora).<br />
De kalles skjeggbærere på norsk fordi de har tentakler rundt munnen. De fleste skjeggbærere får<br />
energien sin fra kjemosyntetiserende bakterier som er i kroppen til marken. Skjeggbærere finner man<br />
ofte på varme kilder på dypt vann, på råtnende hvalkadavre i dypet <strong>og</strong> på metan-oppkommer.<br />
Størstedelen av kontinentalskråningen, som er området mellom sokkelkanten <strong>og</strong> dyphavsslettene, viser<br />
tydelige spor etter store ras. Rasene har skjedd i flere omganger, med det siste store <strong>og</strong> kjente raset for<br />
omtrent 4 000 år siden vest for Røstbanken. Nedover i rasområdet finner vi terrasser av hardpakket<br />
leire, loddrette bruddflater <strong>og</strong> ulike avvekslende dyresamfunn. I rasområdet er havbunnen svært<br />
kupert, med rygger <strong>og</strong> skrenter i veksling med flatere partier. Sedimentblokker som er opptil flere<br />
meter lange stikker mange steder opp av havbunnen. Enkelte av skrentene er mange meter høye. Noen<br />
steder ser vi en tydelig lagdeling i sedimentene, som gjerne er skråstilt. På den flate mudderbunnen<br />
mellom rasblokkene på dypere vann forekom mellom sylindersjøroser (Cerianthidae) tett.<br />
116