Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

informasjon f.eks.), om man benytter en boligsosial handlingsplan, den
boligfaglige kompetansen som finnes i kommunen og hvilke rutiner man har
etablert for læring osv. På det generelle planet kan vi definere god praksis
som kommunenes evner til å finne realiserbare og effektive løsninger på sine
utfordringer – enten ved å lære av andre eller av egne erfaringer, og i neste
omgang deres evner til å realisere de løsninger de har funnet.
Ved å identifisere handlemåter som har vist seg gode i noen kommuner,
kan vi ha en antagelse om at disse handlemåtene også kan overføres til andre
kommuner som står overfor liknende utfordringer. Tanken er at kommuner
på denne måten kan implementere praksis som allerede er gjennomprøvd og
påvist effektiv. «God praksis» viser da til praksis som har vist seg å være god
for noen kommuner, uavhengig av om det kan tenkes praksiser som er bedre
egnet enn den vi har avdekket. Valget om å fokusere på god praksis er gjort
ut fra en erkjennelse av at norske kommuner er svært forskjellige. Kommunene
har for eksempel ulik historikk, forskjellige organisasjonsmodeller,
forskjellige personalressurser, ulikt innbyggertall og demografi, og de har
brukere med ulike behov.
Kommunene står fritt til å organisere sine tiltak og tjenester slik de
finner det hensiktsmessig, rettferdig og kostnadseffektivt. I denne rapporten
tar vi sikte på å gi et innblikk i hvordan fire utvalgte kommuner har valgt å
løse sine boligsosiale utfordringer med hensyn til organisering og planlegging.
Nærmere bestemt ønsker vi å avdekke hvilke prosesser som ligger til
grunn for disse kommunenes valg av organisering og planarbeid. God praksis
vil i denne sammenheng betraktes som handlingsmønstre som bidrar til at
man oppfyller kravene til én eller flere bestemte funksjoner. Vi ser for oss at
det er særlig tre krav som ligger til grunn for hva som kan defineres som god
praksis eller gode prosesser: For det første må det boligsosiale arbeidet ivareta
substansielle politikkmål; for eksempel sørge for at vanskeligstilte i boligmarkedet
får en akseptabel bolig. For det andre må den boligsosiale innsatsen
ivareta lovens prosessuelle krav; tiltak og tjenester må utføres innenfor det
lovverket foreskriver. For det tredje må den boligsosiale innsatsen ivareta krav
om kostnadseffektivitet; både ut fra et politisk og administrativt ståsted vil
det være et tydelig ønske om å unngå unødvendig ressursbruk, slik at man
oppnår best mulig tjenestetilbud for lavest mulig kostnader.
– Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 17