Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

3.6 Helhetlig og overordnet boligsosial strategi
De strategiske forvaltningsoppgavene dreier seg om betingelsene for – og
målene med – virksomheten på det operative planet. Disse oppgavene er av
to typer (Langsether m.fl. 2008); den første typen er knyttet til de enkelte
virkemidler. Her dreier det seg om å bestemme folks boligsosiale behov på
kortere eller lengre sikt, å utvikle og framskaffe effektive virkemidler, å
formulere adekvate mål for det man søker å oppnå og å etablere rutiner for å
rapportere og evaluere det man har oppnådd. Den andre typen strategiske
oppgaver dreier seg om organiseringen av den boligsosiale virksomheten,
fastsetting av kriterier for tildeling av ulike virkemidler, oppfølging av
saksbehandlingsregler og de holdninger man møter aktuelle og potensielle
brukere med. Å utvikle en helhetlig og overordnet boligstrategi har en annen
karakter, og et annet formål, enn å samordne bruken av de enkelte boligsosiale
virkemidlene. Her dreier det seg om å utvikle en helhetlig boligpolitikk
– en samordning på et overordnet nivå, som ser politikkens mål og
virkemidler, organisasjon og arbeidsrutiner og aktørenes kompetanse og
holdninger i sammenheng.
For at en boligstrategi som har slike egenskaper, og kan spille en slik
rolle skal kunne utvikles, må flere betingelser være oppfylt. Den første
betingelsen er at kommunene har et boligsosialt organ som har kompetanse
til å utarbeide en slik strategi, i neste omgang at dette organet blir gitt et slikt
oppdrag – og ressurser til å gjennomføre det. Vi har i tidligere studier funnet
indisier på at arbeidet med strategiske spørsmål er et kritisk punkt i mange
kommuner, og at det henger sammen med at behovet for å arbeide med slike
spørsmål er lite erkjent (Langsether m.fl. 2008, Langsether og Sandlie 2010).
Et annet forhold av betydning er at det i mange kommuner ikke eksisterer
organer som er egnet til å påta seg – eller bli pålagt – arbeidet med boligstrategiske
oppgaver og utfordringer for hele det boligpolitiske feltet i
kommunene. Mangelen på slike organer kan i mange tilfeller være en konsekvens
av den fragmenterte organiseringen av boligvirksomheten på det
operative planet. Fragmentert organisering på det operative planet vil gjerne
føre til en fragmentert organisering også på det strategiske planet.
Å drive politikk etter en strategi vil i det minste si at man har fastlagt
målene for politikken, og at man har klargjort hvilke virkemidler man har til
36
NOVA Rapport 5/11