Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

fenomen og kontekst ikke er selvinnlysende klar og når det brukes mange datakilder»
(Yin 1994:). Casestudien gir oss mulighet til å få en spesiell nærhet til
og dermed en bedre forståelse både for organiseringen av det boligsosiale
arbeidet, måten man arbeider på og betydningen av boligsosiale handlingsplaner.
Casestudie som forskningsdesign gir mulighet for å kunne belyse det
boligpolitiske arbeidet fra ulike perspektiver i hver og en av kommunene.
2.1.1 Valg av kommuner
Ut fra prosjektets formål har det vært vesentlig at vi kunne gå i både dybden
og bredden i de kommunene som ble valgt ut som studieobjekter. Dette
betydde at det var nødvendig å avgrense studien til et begrenset utvalg av
kommuner. Fordi norske kommuner er svært forskjellige både med hensyn
til størrelse, strukturelle forhold, hvilke boligsosiale utfordringer de står
overfor og hvordan de har organisert den boligsosiale virksomheten, ville vi –
uansett hvordan vi valgte våre studieobjekter – ikke få et utvalg som på noen
måte ville være representativt. Siden fokus for dette prosjektet er «god
praksis», organiseringen av den boligsosiale virksomheten og bruken av
boligsosiale handlingsplaner, fant vi det naturlig å velge kommuner som vi
hadde inngående kjennskap til fra et tidligere forskningsprosjekt, og bygge
videre på de erfaringer og de data vi hadde fra dette prosjektet (Langsether
m.fl. 2008). Dette prosjektet var også et oppdrag vi utførte for Husbanken,
og kan sies å være en forløper for herværende prosjekt. Vi brukte vår erfaring
fra dette prosjektet til å velge ut casekommuner. Casekommunene i denne
studien er med andre ord kommuner vi allerede hadde vurdert til å ha en
god, eller rimelig tilfredsstillende, praksis. Videre valgte vi kommuner som
hadde erfaring med å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. Et tredje viktig
element var å velge kommuner som hadde arbeidet med – og hadde et bevisst
forhold til – organiseringen av den boligsosiale virksomheten. Konkret valgte
vi kommuner som hadde etablert en formell organisasjon som var gitt en
sentral rolle i forvaltningen av de boligsosiale virkemidlene, både hva angår
drift (løsning av operative oppgaver) og planlegging (løsning av strategiske
oppgaver). Her må det understrekes at de kommunene vi valgte ikke var like
verken med hensyn til organisasjon eller erfaringer med å bruke boligsosiale
handlingsplaner. Litt av poenget var her å velge kommuner som, ut over en
– Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 21