Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

komplekse, vil de likevel i stor grad begrense seg til kjente problemstillinger
for en spesialisert fagenhet. Innenfor det boligsosiale området kan imidlertid
en organisering med spesialiserte fagenheter skape problemer for utvikling av
tiltak overfor personer med sammensatte hjelpebehov. For forvaltningen vil
en slik fragmentert organisering kunne bety at den ikke får mulighet til å
bruke den kompetansen den samlet rår over til å utvikle og tilby helhetlige
tiltakspakker tilpasset folks behov. En slik organisering vil gjøre det vanskelig
å bygge opp en god boligsosial fagkompetanse i kommunen, og en kan stille
seg spørsmålet om dette i seg selv kan føre til en faglig sett dårligere boligpolitikk
overfor de vanskeligstilte enn det som hadde vært mulig ved en
mindre fragmentert organisasjon.
Det er særlig i forbindelse med brukere med sammensatte behov for
oppfølgingstjenester at koordineringsutfordringene kan bli store. Disse brukerne
kan ofte ha et behov som gjør at de kommer i berøring med mange
ulike kommunale tjenestesteder. Ulike deler av tjenesteapparatet vil imidlertid
møte ulike sider av brukernes boligbehov, og vil derfor ha ulike
erfaringer og ulike perspektiv på de boligsosiale utfordringene i en kommune
(Rønnow 2004). Hjemmetjenesten møter for eksempel brukernes behov for
praktisk bistand til å mestre bosituasjonen og eventuelt behovet for en ny og
mer egnet bolig, sosialtjenesten og NAV møter klienter som er uten bolig
eller i ferd med å miste sin bolig. Barnevernet kan møte trangbodde familier
der barna har problemer med å få ro til å gjøre skolearbeid. Boligsosialt
arbeid er med andre ord en tverrfaglig utfordring, der dialog og samarbeid
mellom mange aktører er en forutsetning om man skal kunne løse disse
utfordringene. En betingelse for at dette tverrfaglige møtet skal resultere i en
helhetlig kommunal boligpolitikk, vil være at det finnes institusjonelle
enheter eller klart definerte rutiner som sørger for samordning av det boligsosiale
arbeidet i kommunen (jf. Myrvold m.fl. 2002).
3.5 Horisontal samordning av ulike basistjenester
På det operative planet vil koordinering og samordning bli bestemt av
hvordan ulike tjenester rent praktisk forholder seg til hverandre. Formålet
med koordinering er å sikre kommunikasjon mellom ulike tjenesteenheter
som har behov for å koordinere sine beslutninger. Slikt kommunikasjonsbehov
kan tenkes å oppstå mellom tjenesteenheter som tildeler ulike
– Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 33