Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

Problemene med målbarhet og begrepsfesting skaper problemer både for
måling og tolkning. Det gjør det ofte lite meningsfylt å sammenligne situasjonen
i ulike kommuner, og til og med situasjonen for ulike grupper i en og
samme kommune. Det vil særlig gjelde behov, behovsdekning, resultater og
innsats angående oppfølgingstjenester. Minst problematisk vil det være å
foreta sammenligninger over tid for identiske grupper i samme kommune.
Fra år til annet kan vi her regne med at forutsetningene med hensyn til både
tolkning og målbarhet, endres lite.
Som et supplement til de tradisjonelle måtene å praktisere målstyring
på, med de problemer de medfører, vil vi argumentere for at det arbeides
med metoder som bygger på systematisering av de erfaringer som personalet
som arbeider i 1. linje, med iverksetting av den vedtatte politikken, gjør seg i
sitt daglige arbeid. Dette er ikke ment som en erstatning for brukerundersøkelser,
men som et supplement også på dette feltet. Slike erfaringsbaserte
evalueringer vil også skape arenaer som kan bidra til en bedre forankring av
politikken også i denne gruppen av ansatte. For sosial tjenesteyting av den
karakter det her dreier seg om, er det kanskje svært viktig at de som omsetter
politikken til praksis, kjenner den godt og kan gå god for den.
3.6.3 Boligsosiale handlingsplaner
Boligsosiale handlingsplaner er et helt sentralt styringsinstrument kommunene
kan benytte for å utarbeide, vedta og realisere en helhetlig boligsosial
politikk. Bare litt over halvparten av norske kommuner har imidlertid
utarbeidet en slik plan, og fåtallet av disse rapporterer at planene har hatt stor
betydning for den boligsosiale virksomheten i deres kommune (Rambøll
2008). Dette gjelder både for det daglige praktiske boligsosiale arbeidet og
for betydningen disse planene har hatt som planverktøy.
En boligsosial handlingsplan kan prinsipielt ses på som et strategidokument
som omfatter hele den boligsosiale virksomheten i en kommune.
Det er en grunnleggende antakelse at den operative, løpende boligsosiale
virksomheten vil bli bedre (mer effektiv og målrettet) dersom den er en del
av en helhetlig strategi. Videre er det også knyttet forventninger til at
arbeidet med slike planer vil styrke kommunenes kompetanse om de
boligsosiale utfordringene (Rundskriv U-10/2002).
42
NOVA Rapport 5/11