Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

More documents

Recommendations

Info

gjennomføres en samordnet og helhetlig boligpolitikk. Når det gjelder de boligsosiale planene betyr det at de ikke må fremstå som isolert fra den planadministrative eller planpolitiske delen av boligpolitikken (Holm 2007). Videre er det viktig at det boligsosiale planarbeidet foregår i nødvendig samarbeid med planarbeidet på andre områder som er av betydning for befolkningens boligsosiale situasjon. Her vil det være rimelig å anta at desto bedre den boligsosiale planleggingen beskriver boligpolitikkens utfordringer og hvordan de kan og bør løses, desto bedre argumenter vil den levere for å bli tatt til følge. De lokale politikernes rolle i plansammenheng er først og fremst å etablere det strategiske grunnlaget for kommunens boligsosiale innsats; det vil si å bestemme kommunens visjoner og overordnede mål i den boligsosiale politikken, samt prioritere mellom kostnadskrevende tiltak. Det er derfor avgjørende at det politiske nivået tidlig blir engasjert i utarbeidelsen av boligsosiale handlingsplaner. På den ene siden vil en slik forankring kunne avklare handlingsplanens strategiske grunnlag. Videre vil denne forankringen være en viktig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for at planen tas inn i og legges til grunn for dagens og morgendagens styringsdokument (f.eks. kommuneplaner, virksomhetsplaner, budsjetter og økonomiplaner). På hvilken måte – og i hvilken grad – det politiske nivået bør trekkes med i dette planarbeidet, er et vanskelig spørsmål. På den ene siden er det en realitet at de fleste politikere er deltidspolitikere som bare i begrenset grad vil ha mulighet til å delta i utarbeidingen av slike handlingsplaner. Administrasjonen har ekspertisen, og vil følgelig ha «informasjonsmakt» i faglige spørsmål. Prinsipielt kan det argumenteres både for og mot at politiske organer trekkes direkte inn i selve planutarbeidelsen, enten gjennom representasjon i styringsgrupper for prosjektarbeidet eller ved stram styring av politiske planutvalg og lignende. Dette er et spørsmål som politikerne selv bestemmer. Generelt kan det kanskje sies at det politiske nivået bør trekkes så direkte og omfattende inn i planarbeidet at det kan ivareta de oppgaver de har som politikere når det gjelder målformulering, prioritering og bevilgning, i tillegg til at de til en hver tid kan pålegge administrasjonen å utrede alle relevante spørsmål. På den annen side vil det neppe være fruktbart at – Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 91
politikerne gir seg den kontrollmuligheten som ligger i at de deltar i prosjekt- eller styringsgrupper fra dag én i planarbeidet. Våre casekommuner har valgt ulike løsninger på dette problemet. Ingen av kommunene har valgt løsninger som plasserer politikere direkte i styringsgrupper eller som deltakere i planarbeidet. Tromsø har for eksempel valgt en løsning hvor det politiske nivået holder en viss avstand til planleggingsprosessen, men likevel informeres godt om planarbeidet. Tromsøs løsning, som klassifiserer de spesifiserte strategiene i handlingsplanen etter hvorvidt de betinger politisk handling eller ikke, representerer etter vårt skjønn en fruktbar utfordring for det politiske nivået. På denne måten gis det politiske nivået et direkte ansvar for gjennomføringen av enkelte tiltak. I ettertid har det også vist seg at kommunestyret har fulgt opp planen gjennom sin bevilgningspolitikk. Det er rimeligvis i de små kommunene politikerne kan føle sin rolle som deltidspolitikere som problematisk; først og fremst ved at de ikke får tid til å sette seg tilstrekkelig inn i alle saker. En av våre informanter i Moss gav uttrykk for en slik oppfatning. Ikke desto mindre var det i Moss det fra politisk hold ble fremmet forslag (som fikk flertall) om en annen NAVløsning enn den administrasjonen fremmet forslag om. Kristiansands handlingsplan gjør en klar avgrensning av hvilke grupper planen omfatter, og definerer sitt ansvarsområde snevrere enn planene i de tre andre kommunene. Planen er utarbeidet av et bredt sammensatt utvalg av fagfolk. Planen sier ellers ingenting om relasjonen mellom det administrative og politiske nivået under arbeidet med planen. Som før nevnt består den boligsosiale handlingsplanen i Trondheim av et avsnitt av byens Boligprogram for 2011– 2014. Her skiller Trondheim seg ut fra de andre kommunene, ved å ha en boligsosial handlingsplan som prinsipielt sett burde være bedre integrert i planene for boligforsyning og byutvikling enn i de andre tre kommunene. Hvorvidt den har blitt det, er imidlertid et åpent spørsmål. Som i mange kommuner sier planen lite om relasjonene mellom det politiske og administrative nivået under utarbeidelsen og iverksettingen av planen. Dette hadde vært ønskelig, siden det ville sagt noe om planens politiske forankring på det politiske nivået. 92 NOVA Rapport 5/11
Page 1 and 2:
appOrt Nr 5/11 Organisering og plan
Page 3 and 4:
Norsk institutt for forskning om op
Page 5 and 6:
4 NOVA Rapport 5/11
Page 7 and 8:
6 Arbeidsrutiner og -prosesser.....
Page 9 and 10:
Formålet med denne rapporten er å
Page 11 and 12:
10 NOVA Rapport 5/11
Page 13 and 14:
kontorene/NAV har derimot hatt en i
Page 15 and 16:
1.2 Formål og problemstillinger St
Page 17 and 18:
2008). I mange kommuner er koordine
Page 19 and 20:
Å administrere sosiale velferdstje
Page 21 and 22:
av vesentlige egenskaper ved de fen
Page 23 and 24:
viss grad av formell koordinering,
Page 25 and 26:
Når det ikke er mulig å bedømme
Page 27 and 28:
oligsosiale handlingsplaner eller b
Page 29 and 30:
Denne studien har hovedfokus på id
Page 31 and 32:
nødvendige ressurser og kompetanse
Page 33 and 34:
3.4 Koordineringsutfordringer på o
Page 35 and 36:
virkemidler; mellom tjenester som h
Page 37 and 38:
3.6 Helhetlig og overordnet boligso
Page 39 and 40:
Et avgjørende spørsmål for den s
Page 41 and 42: entydige og lette å begrepsfeste,
Page 43 and 44: Problemene med målbarhet og begrep
Page 45 and 46: ment, slik at de berørte aktørene
Page 47 and 48: dem med grupper med større behov.
Page 49 and 50: 4.3 Moss Den øverste lederen for d
Page 51 and 52: ordninger. Sagt på en annen måte,
Page 53 and 54: I likhet med intervjupersonene i Mo
Page 55 and 56: oligmarkedet, herunder hovedansvar
Page 57 and 58: og Helse og velferd. Generelt kan m
Page 59 and 60: Da Boligenheten eksisterte var boli
Page 61 and 62: 5 NAV og boligsosiale tjenester I l
Page 63 and 64: informere sine brukere om relevante
Page 65 and 66: kontorens oppgaveportefølje. Ekspe
Page 67 and 68: hensyn til sin egen virksomhet, bø
Page 69 and 70: tilpasning er med andre ord et nøk
Page 71 and 72: Boligkonsulenten ved NAV Moss har i
Page 73 and 74: eksisterer formelle informasjons- o
Page 75 and 76: 6.1.4 Fullmakter og administrativt
Page 77 and 78: Basert på informasjonen vi har få
Page 79 and 80: 78 • Organet må utvikle en polit
Page 81 and 82: handlinger og tiltak, antar en at d
Page 83 and 84: Husbankens og KRD's maler lengst, m
Page 85 and 86: 7.3 Helhetlige boligplaner Kommunen
Page 87 and 88: Beslutningsorienterte planprosesser
Page 89 and 90: utviklet og forankret i ett organ m
Page 91: For å lykkes i overgang fra plan t
Page 95 and 96: virksomhet. For det første kan vi
Page 97 and 98: planarbeidet, øker med andre ord o
Page 99 and 100: working practices. Realization of p
Page 101 and 102: Langsether, Å., T. Hansen og J. S
Page 103 and 104: 102 NOVA Rapport 5/11
Page 105 and 106: Kristiansand Helse- og sosialdirekt
show all

Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?