Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

ådighet. Videre forutsetter en strategi at man kjenner relasjonene mellom mål
og virkemidler (dvs. at man kjenner systemet) og endelig at virkemiddelbruken
bestemmes etter bestemte kriterier (effektivitet, optimalitet). At politikken
er strategisk innebærer en forestilling om resultatevaluering og – om nødvendig
– at enten målene eller virkemiddelbruken justeres. Å drive en strategisk
fundert politikk er en kontinuerlig læreprosess. Generelt kan man tenke
seg at innslaget av strategiske elementer i virkemiddelbruken i kommunene
varierer fra tjenesteenhet til tjenesteenhet. Så lenge man driver sektorplanlegging,
og/eller den boligsosiale virksomheten er lite fragmentert, spiller dette
liten rolle. Dersom virksomheten derimot er sterkt fragmentert, og forskjellene
mellom tjenesteenhetene mht. til hvilke planleggingsmodeller den bruker er
store, kan dette medføre problemer med å bli enige om en enhetlig modell for
planlegging av virksomheten på hele boligsektoren.
3.6.1 Målstyring, prioritering og resultatevaluering
En sentral forutsetning for å få til en målrettet og koordinert boligsosial
innsats, er at kommunen har en klart formulert tanke eller intensjon om hva
den ønsker å oppnå. Et klart definert mål er nødvendig for å gi retning til det
boligsosiale arbeidet og styre utviklingen mot målet. Ved siden av klart
definerte mål, forutsetter styring og utvikling av god praksis holdbar, adekvat
og detaljert kunnskap om hvilke resultater som er oppnådd av de tiltak som
er gjennomført. Det er ikke nok å ha gode visjoner for virksomheten, dersom
de oppnådde resultatene ikke samsvarer med disse visjonene.
Kommunene er gjennom ulike veiledere fra Kommunal- og regionaldepartementet
anbefalt å bruke en såkalt «balansert målstyring» som styringsverktøy
(KRD 2002; 2004; 2007). Balansert målstyring innebærer at
kommunene fokuserer på ulike typer av resultater; kvalitative, kvantitative,
økonomiske og ikke-økonomiske. Poenget er at en kommunes suksess må
måles ut fra flere perspektiver. En kommune kan for eksempel ha god
økonomi og god budsjettkontroll uten at brukerne av kommunale tjenester
er tilfredse med den behandlingen de får i tjenesteapparatet; service og
rutiner trenger ikke være i samsvar med brukernes forventninger. Tanken er
at balansert målstyring vil øke sannsynligheten for at tjenestemottakere møter
en kommune som kjenner deres behov og deres ønsker, og som slik sett kan
tilrettelegge tjenester til innbyggernes beste.
– Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 37