Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

dominerende trekk. Kristiansands plan synes i denne sammenheng å
representere den smaleste og mest rendyrkede boligsosiale linjen. Et uttrykk
for dette er at problemstillinger knyttet til ungdoms etableringsutfordringer
og den allmenne boligforsyningen ikke blir behandlet i kommunens
boligplan. I Moss ble den manglende balansen mellom tradisjonell og sosial
boligpolitikk, møtt med et politisk ønske om å supplere den boligsosiale
handlingsplanen med en utredning om «aktiv boligpolitikk». Med «aktiv
boligpolitikk» mente de en politikk som også skisserte tiltak for å hjelpe
ungdom og andre grupper med lave og gjennomsnittlige inntekter med å
etablere seg i egen eid bolig. Politikerne ønsket blant annet en mer aktiv bruk
av Startlån, og presiserte at kommunen hadde et ansvar for å legge til rette for
boligbygging på det private boligmarkedet.
Tromsøs boligsosiale handlingsplan er forbilledlig på mange måter. Den
er konkret, presis og poengtert, både med hensyn til målformulering, prioritering
mellom aktuelle mål, beskrivelse av tiltak og hvem som har ansvaret
for å gjennomføre de ulike tiltakene. Et interessant særtrekk ved Tromsøs
plan er at alle mål den prioriterer blir klassifisert som enten politiske eller
administrative alt etter om det krever beslutning på politisk eller administrativt
nivå for å gjennomføre dem. Videre blir de rangert i prioritert
rekkefølge, og det blir listet opp hvilke tiltak som er aktuelle å sette i verk for
å nå hvert enkelt mål. Slik sett kan vi si at denne planen har en svært operativ
karakter. Når det gjelder planens forhold til de øvrige sider av boligpolitikken,
er dette temaet ikke gitt mye plass, men det er sørget for at både
byutviklingssjefen og eiendomssjefen i byen har plass i styringsgruppa for
prosjektgruppa som laget den boligsosiale handlingsplanen.
7.4 Prosessorientert planarbeid
Organiseringen av planleggingen har mye å si for hvor vellykket den skal bli.
Vi kan grovt sett skille mellom to tilnærminger til planprosesser; beslutningsorienterte
og prosessorienterte. Beslutningsorientert («top-down») planarbeid er
det vi gjerne forbinder med en tradisjonell byråkratisk planleggingsmodell,
hvor planleggingsprosessen er administrativ og beslutningene politiske (jf.
Nesvoll 2008). Planens innhold og premisser blir bestemt av få aktører.
Planprosessen er ukjent for de fleste, og det er høy terskel for deltakelse.
– Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 85