Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova
Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova
Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
• I mangel <strong>av</strong> entydige resultatmål kan de erstattes med mål for innsatsen<br />
på området. I helsesektoren blir problemet med manglende<br />
positivt mål på helse gjerne erstattet med mål på innsatsen <strong>av</strong> sentrale<br />
virkemidler; for eksempel antall leger eller sykesenger per 1000 innbyggere,<br />
eller antall leger per 1000 pasienter, ol. På boligsektoren tilsvarer<br />
dette å se bort fra komplekse mål på boligbehov – <strong>og</strong> hvordan<br />
de blir dekket, <strong>og</strong> heller se på antall kommunale boliger per 1000<br />
hushold som et mål på boligsituasjonen i kommunen.<br />
• Dekningsgrader <strong>og</strong> ventelister er andre mål som kan brukes.<br />
Eksempler på slike mål er andel søkere til kommunale boliger som er<br />
tildelt bolig <strong>og</strong> andel søkere til booppfølgingstjenester som er tildelt<br />
slike tjenester. Slike tjenester er imidlertid enda mer problematiske å<br />
tolke <strong>og</strong> å sammenligne. En time med boligsosiale oppfølgingstjenester<br />
til person A kan neppe likestilles med en time til person B.<br />
• I mangel på gode mål på resultatene <strong>av</strong> en bestemt innsats kan man<br />
formulere mål om kvaliteten på <strong>arbeid</strong>srutiner, prosedyrer <strong>og</strong> saksbehandlingsregler.<br />
Her er det en underliggende tanke at gode rutiner<br />
<strong>og</strong> prosedyrer vil sikre et godt resultat <strong>av</strong> en bestemt innsats.<br />
• Ytterligere en måte å løse problemene som manglende målbarhet <strong>av</strong><br />
behov, behovsdekking <strong>og</strong> resultater på, er å måle befolkningens/<br />
brukernes tilfredshet med den førte politikken ved bruk <strong>av</strong> spørreundersøkelser.<br />
Dette er en metode som <strong>og</strong>så brukes i <strong>arbeid</strong>et med<br />
boligsosiale handlingsplaner. Denne metoden er grei nok – brukt<br />
kritisk. Den er særlig sårbar for hvordan spørsmålene er formulert <strong>og</strong><br />
hvordan utvalgene <strong>av</strong>grenses.<br />
• I de boligsosiale handlingsplanene til våre casekommuner vil vi finne at<br />
de målene som ofte brukes angår innsatsen <strong>og</strong> kvaliteten <strong>av</strong> bestemte<br />
virkemidler. Tromsø har f.eks. formulert som mål «Å bruke startlån <strong>og</strong><br />
tilskudd i større omfang». Her er målet for politikken formulert som<br />
bruken <strong>av</strong> bestemte virkemidler. Større omfang er imidlertid et lite<br />
presist mål som kun sier i hvilken retning man skal gå, men ikke hvor<br />
langt. I neste omgang formuleres det hvilke tiltak som skal brukes for å<br />
realisere dette målet. Denne måten å formulere mål, tiltak <strong>og</strong> strategier<br />
på, gjør at handlingsplanene blir både konkrete <strong>og</strong> operative.<br />
– <strong>Organisering</strong> <strong>og</strong> <strong>planlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>boligsosialt</strong> <strong>arbeid</strong> i <strong>norske</strong> kommuner – 41