Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

målsettingene som settes og de prioriteringene som gjøres, er forankret hos
de aktørene som i neste omgang skal sørge for at tiltakene i planen gjennomføres
og målene eventuelt nås.
Både Tromsø og Kristiansand har gode erfaringer med å benytte en
prosessorientert tilnærming til sitt planarbeid. Planprosessene har vært åpne,
og ulike aktører har vært involvert i planarbeidet. Begge kommunene har
trukket inn brukere, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner i
planarbeidet. Erfaringene tyder på at involvering av brukere bedrer både
planprosessene og kvaliteten på tiltakene. Våre informanter i Tromsø gir for
eksempel klart uttrykk for at bred involvering har vist seg nødvendig og
effektivt med hensyn til iverksetting av plantiltak, og dermed også avgjørende
for å kunne oppnå resultater av den boligsosiale innsatsen. Intervjuene fra
Tromsø gir også et tydelig inntrykk av en boligsosial virksomhet med høy
grad av felles forståelse og utbredt løsningsorientering.
Blant våre casekommuner finner vi også et tydelig eksempel på beslutningsorientert
planarbeid. For eksempel hevder kritikerne av omorganiseringen
i Trondheim at denne ble styrt fra toppen. Ifølge informanter på
operativt nivå hørte rådmannsnivået i liten grad på råd fra bakkebyråkratene
da omorganiseringsprosessen foregikk. «Da vi ble involvert var de viktigste
beslutningene allerede tatt,» hevder for eksempel en av intervjupersonene.
7.5 Prosjektorganisering
Hovedansvaret for å lage boligsosiale handlingsplaner ligger hos den politiske
ledelsen i kommunene, mens rådmannskontoret har ansvaret for at planleggingsprosessen
settes i gang. Ansvaret for å lede og gjennomføre planarbeidet
vil i mange tilfeller være delegert videre, slik at hvilke organer som
har ansvaret for koordinering, fremdrift og gjennomføring av planarbeidet
varierer mye fra kommune til kommune (Langsether m.fl. 2008).
Arbeidet med boligsosial handlingsplan, og det påfølgende arbeidet med
å iverksette tiltakene i planen, krever stor grad av samordning. Det krever en
overordnet koordinering i form av styring og helhetlig tenking (Magnussen
2006; Langsether og Sandlie 2010). Inntrykket vi sitter med fra intervjuene i
våre casekommuner, er at skal en boligpolitisk strategi få autoritet og bli
styrende for den løpende boligpolitikken, bør den sannsynligvis også være
– Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 87