Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

kartlegging og analyse av det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune,
med særlig vekt på kartlegging og identifisering av sentrale utfordringer,
vurdering av forbedringspotensialet på ulike områder av den boligsosiale
virksomheten og anbefalinger av områder og tiltak hvor en satsing ville kaste
mye av seg. Disse prosjektene overlappet hverandre på sentrale områder,
både hva angår tema og problemstillinger. For oss som forskere er det i en
slik situasjon naturlig å bruke erfaringer fra det ene prosjektet i studien av det
andre. I praksis ville det også være umulig å unngå dette. Siden begge disse
prosjektene var finansiert av den samme institusjon, og ble gjennomført på
samme tid, fant vi en slik utnytting av disse studiene både uunngåelig og
ønskelig. Siden Lørenskogstudien ble påbegynt mye senere enn herværende
studie, er det den som har hatt mest nytte av dette samarbeidet. På enkelte
områder representerer imidlertid også Lørenskog høyst relevante data og
erfaringer fra en femte kommune som gjør det mulig å utdype og tydeliggjøre
fenomener og relasjoner vi ser tendenser til i de fire casekommunene. I
de tilfeller hvor data fra Lørenskog spiller en viktig rolle for analyser og
konklusjoner i dette prosjektet, er det nevnt i teksten.
2.1.2 Begrensninger ved metoden
Casestudier er etter vår vurdering godt egnet til å belyse aspekter ved den
boligsosiale virksomheten i større kommuner som er viktige for at man kan
snakke om at man har en «god praksis» på dette området. Det er imidlertid
også viktige sider ved den boligsosiale virksomheten som kan ha stor betydning
for om resultatet av virksomheten er god/tilfredsstillende eller ikke, som
denne metoden er lite egnet til å si noe om. Dersom man mener at den
endelige bedømmelsen av praksis på det boligsosiale området bare kan gjøres
med utgangspunkt i de boligsosiale resultater denne praksisen fører til for de
som må søke til kommunene for å få hjelp til å skaffe seg og å beholde en
egnet bolig, er det åpenbart at et design som ikke også omfatter brukerundersøkelser,
har viktige begrensninger. Dette er den største svakheten i vårt
opplegg. Brukerundersøkelsen ville prinsipielt sett latt seg gjennomføre i alle
de fire kommunene, men adekvate brukerundersøkelser ville ha blitt både for
tids- og ressurskrevende til å kunne bli gjennomført innen de rammene som
var aktuelle i vårt tilfelle.
– Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 23