Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

More documents

Recommendations

Info

6.1.3 Skriftlige rutiner og retningslinjer En viktig side ved den boligsosiale organiseringen i vid forstand er regler og rutiner knyttet til bruken av virkemidler og oppfølging av brukerne. Alle våre casekommuner har utarbeidet skriftlige retningslinjer for saksbehandling knyttet til tildeling av kommunale boliger og de boligøkonomiske virkemidlene. For eksempel stadfester de skriftlige rutinene ved NAV i Moss at tildeling av kommunal bolig, Startlån og boligtilskudd er enkeltvedtak med klagerett i tråd med § 15 i lov om sosiale tjenester i velferds- og arbeidsetaten (NAV Moss 2009). Det er også nedfelt som skriftlig retningslinje at boligsøkere skal vurderes opp mot Husbankens støtte-, tilskudds- og låneordninger. På denne måten forsøker man å sørge for at stønadsberettigede boligsøkere får bostøtte, og at søkere som ikke blir tildelt kommunal bolig automatisk blir informert om mulighetene for å søke Startlån og boligtilskudd. I Trondheim har Enhet for service og internkontroll (ESIKT) også skriftliggjort en prioriteringsnøkkel for tildeling av bolig, som skiller mellom «mågrunn» og «ønskegrunn» for boligtildeling. Dette har etter våre informanters vurdering gitt ESIKT bedre grunnlag for å ta riktig tildelingsavgjørelse. Det har også ført til kortere ventetid på bolig. Våre casekommuner har også etablert formaliserte rutiner for evaluering av kommunale leiekontrakter i perioden før de løper ut. Ifølge disse rutinene skal for eksempel boligkonsulenten i Moss vurdere en beboers økonomiske og sosiale situasjon ved hjelp av tilgjengelige data, personlig samtale og drøftinger med tilsynsverge, Flyktningetjenesten eller Rus- og psykiatritjenesten. Etter denne evalueringen får beboerne anbefaling om å søke om ny kontrakt eller blir henvist til det private markedet og Husbankens ordninger. Kommunene har ikke bare utarbeidet skriftlige tildelingsrutiner, de har også formelle rutiner for å ivareta en samordning mellom ulike virkemidler. I Kristiansand har for eksempel EBT boligtjenesten formaliserte rutiner for samordning av de ulike boligsosiale virkemidlene. Alle som søker om boliger blir vurdert opp mot de boligøkonomiske virkemidlene. En del søkere blir ut fra inntekt og/eller egenkapital henvist til Husbankens låne- og støtteordninger. EBT boligtjenesten har også rutiner for å vurdere om boligsøkerne har behov for andre helse- og omsorgstjenester. – Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner – 73
6.1.4 Fullmakter og administrativt handlingsrom Behovet for formalisering og skriftliggjøring av ulike retningslinjer må ikke tolkes som at den enkelte tjenesteutøver må kontrolleres og detaljstyres i alt hun eller han foretar seg. Alle avgjørelser og beslutninger blir ikke tatt i henhold til veiledere og retningslinjer. Uformelle praksiser og mønstre har som nevnt fremdeles stor betydning i det daglige boligsosiale arbeidet. En overdreven regelstyring medfører gjerne liten delegering av ansvar og myndighet til den enkelte tjenesteutøver. Dette kan hemme hurtige beslutningsprosesser som kan være påkrevd i enkelte situasjoner. Kommunene må derfor finne et nivå på regelbruken som balanserer behovet for kontroll med behovet for en ansvarliggjøring og myndiggjøring av tjenesteapparatet som til en viss grad gjør de ansatte på alle nivåer selvgående. For å kunne etablere en samlet og effektiv arbeidsinnsats, må med andre ord den enkelte tjenesteutøver forstå og erkjenne både individuelle og felles mål. Erfaringen fra tidligere studier er at god boligsosial praksis i kommunene ofte kan knyttes til bestemte «ildsjeler» med gode ideer, initiativ og stor dugnadsånd. En forutsetning for at slike pådrivere og entusiaster kan bidra i det boligsosiale arbeidet, er at de gis et administrativt handlingsrom og vises vilje til å prøve og feile. Administrativt handlingsrom innebærer en større delegering av ansvar og myndighet til den enkelte medarbeider enn det vi for eksempel kjenner fra tradisjonell regelstyring av organisasjoner. Dette gir som nevnt større grad av fleksibilitet og hurtige beslutningsprosesser. Flere av våre informanter forteller at det har vokst frem en organisasjonskultur, der den enkelte tjenesteutøver forsøker å se de ulike virkemidlene i sammenheng. I Tromsø er det for eksempel rimelig å si at boligkontoret og boligsjefen har bidratt aktivt til å utvikle en organisasjonskultur hvor de ulike virkemidlene blir forsøkt kombinert til beste for den enkelte bruker. Intervjupersonene i Tromsø fremhever at de etter hvert har blitt mindre regelorienterte og mer fleksible og dynamiske, og en utpreget «løsningsorientering» kan synes dekkende for holdningene i kommuneorganisasjonen. Det kan virke som om ulike deler av kommuneorganisasjonen har opparbeidet en åpen og fleksibel tilnærming til det boligsosiale feltet. Både på politisk og administrativt nivå er det vilje til å prøve ut, og eventuelt feile, nye tilbud og løsninger rettet mot forskjellige brukergrupper med ulike 74 NOVA Rapport 5/11
Page 1 and 2:
appOrt Nr 5/11 Organisering og plan
Page 3 and 4:
Norsk institutt for forskning om op
Page 5 and 6:
4 NOVA Rapport 5/11
Page 7 and 8:
6 Arbeidsrutiner og -prosesser.....
Page 9 and 10:
Formålet med denne rapporten er å
Page 11 and 12:
10 NOVA Rapport 5/11
Page 13 and 14:
kontorene/NAV har derimot hatt en i
Page 15 and 16:
1.2 Formål og problemstillinger St
Page 17 and 18:
2008). I mange kommuner er koordine
Page 19 and 20:
Å administrere sosiale velferdstje
Page 21 and 22:
av vesentlige egenskaper ved de fen
Page 23 and 24: viss grad av formell koordinering,
Page 25 and 26: Når det ikke er mulig å bedømme
Page 27 and 28: oligsosiale handlingsplaner eller b
Page 29 and 30: Denne studien har hovedfokus på id
Page 31 and 32: nødvendige ressurser og kompetanse
Page 33 and 34: 3.4 Koordineringsutfordringer på o
Page 35 and 36: virkemidler; mellom tjenester som h
Page 37 and 38: 3.6 Helhetlig og overordnet boligso
Page 39 and 40: Et avgjørende spørsmål for den s
Page 41 and 42: entydige og lette å begrepsfeste,
Page 43 and 44: Problemene med målbarhet og begrep
Page 45 and 46: ment, slik at de berørte aktørene
Page 47 and 48: dem med grupper med større behov.
Page 49 and 50: 4.3 Moss Den øverste lederen for d
Page 51 and 52: ordninger. Sagt på en annen måte,
Page 53 and 54: I likhet med intervjupersonene i Mo
Page 55 and 56: oligmarkedet, herunder hovedansvar
Page 57 and 58: og Helse og velferd. Generelt kan m
Page 59 and 60: Da Boligenheten eksisterte var boli
Page 61 and 62: 5 NAV og boligsosiale tjenester I l
Page 63 and 64: informere sine brukere om relevante
Page 65 and 66: kontorens oppgaveportefølje. Ekspe
Page 67 and 68: hensyn til sin egen virksomhet, bø
Page 69 and 70: tilpasning er med andre ord et nøk
Page 71 and 72: Boligkonsulenten ved NAV Moss har i
Page 73: eksisterer formelle informasjons- o
Page 77 and 78: Basert på informasjonen vi har få
Page 79 and 80: 78 • Organet må utvikle en polit
Page 81 and 82: handlinger og tiltak, antar en at d
Page 83 and 84: Husbankens og KRD's maler lengst, m
Page 85 and 86: 7.3 Helhetlige boligplaner Kommunen
Page 87 and 88: Beslutningsorienterte planprosesser
Page 89 and 90: utviklet og forankret i ett organ m
Page 91 and 92: For å lykkes i overgang fra plan t
Page 93 and 94: politikerne gir seg den kontrollmul
Page 95 and 96: virksomhet. For det første kan vi
Page 97 and 98: planarbeidet, øker med andre ord o
Page 99 and 100: working practices. Realization of p
Page 101 and 102: Langsether, Å., T. Hansen og J. S
Page 103 and 104: 102 NOVA Rapport 5/11
Page 105 and 106: Kristiansand Helse- og sosialdirekt
show all

Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske ... - Nova

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?