Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) 7.1.8 Aktuelle tiltak mot vegtrafikkstøy Nedenfor er det omtalt tiltak som kan benyttes for å redusere støynivået ved boliger langs veg. I tillegg til de nevnte tiltakene har det stor betydning for støy hvordan veger og trafikkstrømmer planlegges i forhold til eksisterende og nye boliger, plassering av vegen i terrenget etc. Tiltak ved kilden Lavere kjørehastighet har støyreduserende effekt. 10 km/t redusert skiltet hastighet (i intervallet 50-80 km/t) gir gjennomsnittlig en reduksjon i reell hastighet på om lag 3 – 5 km/t, og ca 2 dB mindre utestøy og ca 1,5 dB mindre innestøy. Det kan være aktuelt å benytte 60 km/t fartsgrense av hensyn til miljø. 30 km/t og 40 km/t soner tas også i økende grad i bruk i bolig- og sentrumsområder, for å redusere trafikkulykkene og forbedre bymiljøet. Ved hensiktsmessig planlegging av fartsdempende fysiske tiltak og miljøgater vil også støyen kunne bli redusert. Tungtrafikkreguleringer, regulering av varelevering etc kan være aktuelt for å begrense spesielt nattlig støy i byer og tettsteder. Slike reguleringer er kjent fra flere land i Europa (blant annet forbud mot kjøring med de tyngste eller mest støyende kjøretøyene i helger eller om natta). Nedsenking av vegen: Ved bygging av nye veger – eller vesentlig oppgradering av eksisterende veger – kan det være mulig å legge vegen så dypt i terrenget at det oppnås skjermvirkning mot støyfølsom bebyggelse. Slik skjerming på grunn av nedgravd veg er ekstra gunstig da den ikke reduserer markdempningen. Dette i motsetning til det som skjer når en støyskjerm står oppe på marken – da reduseres markdempingseffekten. Endringer i massebalanse kan føre til at kostnaden for veganlegget blir noe større, men som støytiltak kan dette være en kostnadseffektiv løsning. Veg- og trafikkplanlegging som overfører mest mulig av trafikken til egnet hovedvegnett: Ved planlegging av nye veglenker som føyes inn i et eksisterende vegsystem bør det legges vekt på at trafikkstrømmene endres slik at eksisterende boligområder avlastes for trafikk og støyplage. Dette gjelder både i forbindelse med vegplanlegging og med gatebruksplaner mv. For å oppnå trafikkavlastning er det viktig å ha fokus på tilknytningene til det eksisterende vegnettet – hvor tilknytningspunktene plasseres og hvordan kryssene utformes. Det kan være behov for å endre fartsgrenser, bygge om til miljøgater mv. i aktuelle deler av det eksisterende vegnettet for å oppnå ønsket effekt. Støysvake kjøretøyer: støykrav til kjøretøyer er en nasjonal / internasjonal oppgave som det ikke er lett å påvirke fra lokalt hold. For avgrensede stille-/ støyhensynsområder/ lavutslippsområder kan det likevel være en mulig lokal oppgave å stille støykrav til kjøretøyer som får lov å kjøre i sonen. Det kreves imidlertid en lovendring før dette kan gjennomføres. Det kan også stilles støykrav til rutebusser i kontraktene med selskapene Støysvak asfalt: ulike typer støysvak asfalt kan gi mulighet for 2-5 dB støyreduksjon, også ved lavere hastighet i bygater. Det foregår et arbeid med å utvikle og utprøve ulike typer av støysvake vegdekker som er egnet for norske forhold. Støysvake bildekk: ulike typer bildekk med egnet mønstring, profil og gummitype gir mulighet for en reduksjon på 1-3 dB i samlet støy (motor og dekk/vegbane) fra vegtrafikk. Tillatt støynivå fra dekk reguleres av internasjonalt regelverk. Støyskjermer og støyvoller I tilfeller der støynivået er for høyt inne i boliger og på utendørs oppholdsarealer, kan det ofte være nødvendig å bygge støyskjerm eller støyvoll. Slike tiltak gir best virkning hvis de enten plasseres nær vegen eller nær mottaker. 114
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Tiltak ved mottaker Vinterhageløsninger: Denne løsningen har et helt innglasset rom, men er fortsatt definert som ”ute”, med utekrav Lden 55 dB. Dette kan i spesielle tilfeller aksepteres som en løsning for privat uteplass i tiltakssammenheng. Boligen bør i tillegg ha adgang til felles uteareal med en viss lyskvalitet og tilgjengelighet. Lokale skjermer er et mulig tiltak for å sikre private oppholdsplasser, der det bygges ny veg eller veg utvides. Det er en krevende oppgave å utforme/tilpasse lokale skjermer, og tiltaket kan lett bli kostbart. Fasadeisolering benyttes der annen skjerming ikke er mulig. Fasadetiltak har kun effekt innendørs i den boligen hvor tiltaket utføres. Lydvinduer og forsterkning av yttervegg er typiske tiltak. Fasadeisolering kan ofte medføre krav til ventilasjon, kjøling og solavskjerming. Det må tas nødvendige hensyn til bevaringsverdier i eksisterende bebyggelse. 7.1.9 Oversikt over annet regelverk • Vegloven (§ 29 vedr byggeforbudssone). Lov av 21. juni 1963 nr 23 • T-1057 Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven • Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 7.1.10 Litteratur og lenker • Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen • Håndbok 248 Fasadeisolering mot støy, Statens vegvesen • Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy (1996): Road Traffic Noise – Nordic Prediction Model. Nordisk ministeråd, 1996 (TemaNord 1996:525) FOU på støydemping • Silvia: http:/www.trl.co.uk/SILVIA/ • CALM: http://www.calm-network.com/ • IPG: http://www.innovatieprogrammageluid.nl/ (tekst på engelsk og hollandsk) • Leiser Verkehr (quiet traffic): http://www.fv-leiserverkehr.de 115
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 101 and 102: Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 113: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?