Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett
Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett
Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Veileder</strong> – <strong>Miljøverndepartementets</strong> <strong>retningslinje</strong> <strong>for</strong> behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)<br />
Type<strong>til</strong>feller SINTEF<br />
SINTEF har også utarbeidet en enkel regnearkmodell basert på ”Nordisk beregningsmetode <strong>for</strong> vegtrafikkstøy”.<br />
Modellen er egnet <strong>til</strong> overslagsberegninger. Metoden er avgrenset <strong>til</strong> følgende idealiserte<br />
situasjoner:<br />
1. Veg i markplan / veg på fylling, uskjermet, myk / hard marktype<br />
2. Veg i markplan, skjerm, hard mark <strong>for</strong>an skjerm, myk / hard marktype bak skjerm<br />
3. Veg i markplan, skjerm, myk mark <strong>for</strong>an skjerm, myk / hard marktype bak skjerm<br />
4. Veg i skjæring, myk mark veg - skjæringskant, myk / hard bak<br />
5. Bred skjerm, veg i markplan, hard mark <strong>for</strong>an skjerm, myk / hard marktype bak skjerm<br />
6. Bygate<br />
7. Innendørs støynivå, <strong>for</strong>enklet beregning av fasadeisolering<br />
Novapoint Støy<br />
Novapoint Støy (tidligere TSTØY) er et dataverktøy <strong>for</strong> automatisk beregning og uttegning<br />
av enkeltpunkt og støykoter. Programmet må ha digitalt kartverk og <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> støtteprogrammene<br />
AutoCAD og Novapoint. Digitale terreng-, vegprofil- og veglinjedata og grunnlagsdata <strong>for</strong> trafikken<br />
brukes som grunnlag <strong>for</strong> beregninger av lydutbredelse. Programmet brukes blant annet av mange av<br />
Statens vegvesens distriktskontor. Det er <strong>til</strong>passet vegvesenets verktøy <strong>for</strong> vegdimensjonering. Programmet<br />
har mange muligheter <strong>for</strong> presentasjon av resultatene. Både ekvivalent og maksimalt støynivå<br />
utendørs kan beregnes.<br />
NoMeS-veg<br />
NoMeS er et Windows beregningsprogram utviklet av KILDE Akustikk AS <strong>for</strong> Jernbaneverket, SFT<br />
og Oslo Havn. Programmet er i samsvar med vedtatte nordiske metoder og brukes <strong>til</strong> å beregne støy<br />
fra ulike kildetyper. Siste versjon (v.3.1) beregner også vegtrafikkstøy. Programmet bruker digitale<br />
kart i SOSI <strong>for</strong>mat eller egne, enkle tegninger <strong>for</strong> å beskrive terrenget. Resultatene presenteres på kart<br />
som støykoter eller som støynivå i enkeltpunkter. Det er også mulig å vise terrengsnitt og mer detaljerte<br />
beregningsresultater fra en kilde <strong>til</strong> en mottaker. Program, instruksjoner og hjelpetekster er på<br />
norsk.<br />
CadnaA og SoundPlan<br />
CadnaA og SoundPlan er to Windows baserte programmer <strong>for</strong> beregning av støy fra ulike kilder, blant<br />
annet vegtrafikkstøy. Begge programmene baserer seg på bruk av digitale kart og ulike nasjonale modeller<br />
<strong>for</strong> beregningene kan velges, blant annet Nordisk beregningsmetode <strong>for</strong> vegtrafikkstøy. Sound-<br />
Plan har også en ”første-versjon” av Nord2000 <strong>til</strong>gjengelig.<br />
Disse verktøyene brukes mye av konsulentbransjen i dag. Resultatene av beregningene kan blant annet<br />
presenteres som enkeltresultater ved bygningsfasader eller som fargelagte støysoner.<br />
9.2.7 Nye metoder som kommer<br />
Nord2000<br />
Den nordiske beregningsmetoden fra 1996 er videreutviklet i det nordiske prosjektet Nord2000. Prosjektet<br />
startet i 1996 og ble sluttført i 2001, og ble utført av SP (Sverige), Delta (Danmark) og SINTEF<br />
(Norge). Utgangspunktet <strong>for</strong> prosjektet har vært faglig oppdatering, harmonisering av beregningsmetodene<br />
<strong>for</strong> ulike kilder og færre <strong>for</strong>enklinger på grunn av begrensninger i regnekraft. I stedet <strong>for</strong> bruk<br />
av empiriske modeller <strong>for</strong> lyd<strong>for</strong>plantning er teoretiske modeller benyttet i større grad.<br />
Ønsket var å etablere en felles lyd<strong>for</strong>plantningsmodell <strong>for</strong> alle kilder supplert med kildespesifikke<br />
prediksjonsmetoder <strong>for</strong> hver kilde.<br />
238