Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) 2.2 Implementering av støysonekart i arealplaner 2.2.1 Kommuneplanlegging Kartfesting av støysoner Kartfesting av støysoner er blant de viktigste punktene i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Støysonene bør primært kartfestes på kommuneplannivå, og støysonekartet fra kommuneplan synliggjøres ved behandling av reguleringsplaner. I tillegg til rød og gul sone, kan kommunen ta med grønn sone (stille områder – se kapittel 3.6) og grå sone (ikke kartlagte områder – se kapittel 3.2.7). Det kan også vises eventuell grense for fortettingsområder, knutepunkter og bysentra, og kommunen kan vurdere å unnta slike områder fra bestemmelsene i rød sone. (jf. kapittel 3.2.5). Fremstillingen bør normalt dekke hele kommunen, og være del av det digitale kommuneplankartet. Ved utskrifter kan det være tjenlig å fremstille støysonene som eget tema, eller for en avgrenset del av kommunen. Støysonene bør også kunne vises som ”overlay” til de ulike arealformålene i kommuneplanens arealdel. Mer om kartografisk framstilling i kapittel 2.1.3. Kommuneplanen, herunder arealdelen, skal etter pbl § 20-1 vurderes samlet hver valgperiode, med tanke på behov for endringer. Dette gjelder også støytemaet. Krav om detaljplan - bestemmelser Det anbefales sterkt at kommunen gjennom kommuneplan stiller krav om detaljplan (reguleringsplan eller bebyggelsesplan) ved all bygging av nye boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager innenfor gul, og særlig rød støysone. Dette letter oppfølgingen i områder med mange eldre, gjeldende reguleringsplaner (se omtale under kapittel 2.2.2). Det samme bør gjelde der det er aktuelt å fravike byggegrenser langs veg og jernbane. Slik kan en sikre at hensynet til støy ivaretas, og at saken blir tilstrekkelig belyst og behandlet av aktuelle instanser. I de tilfellene der det åpnes for gjenoppbygging, opprustning m.m. uten å øke antall boenheter, bør kommunene likevel kunne avgjøre enkeltsaker uten å kreve utarbeiding av detaljplan. Det kan også stilles krav om detaljplan ved etablering av ny støyende virksomhet eller utvidelser av støyende virksomhet i eller i nærheten av grønne soner. Slik detaljplanlegging gir mulighet for en bedre støymessig vurdering av forholdene, og anledning til å stille mer detaljerte og juridisk bindende støykrav gjennom reguleringsbestemmelser etter pbl § 26. Retningslinjer i kommuneplan For å synliggjøre kommunens holdning til støyspørsmål i arealplanleggingen overfor utbyggere og andre relevante aktører, kan kommunen vedta retningslinjer til kommuneplan som fastsetter anbefalte støykrav for ulike typer områder, virksomhet og bebyggelse. Anbefalte grenser bør være like strenge som grensene angitt i retningslinjens tabell 2. For mer generell informasjon om plansystemet og forholdet mellom ulike plantyper henvises til Miljøverndepartementets veiledningsmateriell på www.planlegging.no. Alternative løsninger for implementering av støysoner Støysoner i kommuneplanens arealdel – juridisk bindende Støysonene kan tas inn i kommuneplanens arealdel etter pbl. § 20-4. For å få rettsvirkninger etter § 20- 6, må sonene markeres på plankart og gis tilhørende planbestemmelser etter § 20-1, andre ledd. Støysonene vil gjelde i kombinasjon med arealbruksformål etter § 20-4, første ledd. Tilsvarende vil gjelde for kommunedelplaner for arealbruk. Juridisk bindende støysoner er å foretrekke når: • Kommunen ønsker å nedfelle strenge restriksjoner i forhold til støy i kommuneplanen • Kommunen har enkel og oversiktlig støyproblematikk 26
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) • Kommunen har gode arealressurser for utbygging • Det er høy grad av nøyaktighet i støyberegningene som ligger til grunn for sonene Kommuneplanbestemmelser for støysonene gis innenfor rammene av pbl § 20-4, andre ledd. Bestemmelsene kan blant annet gi kriterier for lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen byggeområdene, for eksempel at nye boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager må lokaliseres utenfor rød støysone. Kommunen bør også stille krav eller lage føringer i kommuneplanen/kommunedelplaner om hvordan støybelastede utbyggingsområder skal håndteres, spesielt: • Om det skal tillates at en viss andel av oppholdsrommene har tydelig støybelastet fasade, • Hva slags størrelse, tilgjengelighet og miljøkvalitet private og felles utearealer minst må ha. Et alternativ eller supplement til juridisk bindende støysoner kan i enkelte tilfeller være båndlegging i form av støybetingede restriksjonsområder, se kapittel 2.2.3. Hvis ikke annet er bestemt, gjelder kommuneplanens arealdel foran eldre arealplaner på lavere nivå. Rettsvirkningen opphører imidlertid når nye, avvikende bebyggelses-, regulerings- og kommunedelplaner blir vedtatt for samme område. Skal støysonene fortsatt være juridisk bindende, må de altså inngå i alle fremtidige arealplaner for det aktuelle området. Kommunen bør ved første anledning oppdatere oversiktsplan (kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan) dersom endringer er gjort på detaljplannivå, eller ha en tilfredsstillende praksis for rullering av planene, minimum en gang pr valgperiode på 4 år. Det er også mulig å la støy inngå i selve kommuneplanens handlingsprogram. En slik plan blir da ikke juridisk bindende for fremtidige detaljplaner og byggesaker, men vil være førende for disse. Figur 11: Mer informasjon om kommuneplanenes arealdel og kommunedelplan finner du i Miljøverndepartementets veileder 27
Page 1 and 2: Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 25: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 77 and 78:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?