Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) Støygrensene som er anbefalt brukt i forhold til industri bør i plansammenheng benyttes også for annen type støygenererende næringsvirksomhet, for eksempel bilopphuggeri, bilverksteder, vaskeri/renseri, havbruk og annen industripreget produksjon innenfor primærnæringene. Terminaler Et avgrenset område der det foregår omlastning av gods eller omstigning av passasjerer og lignende. Eksempler på terminaler er; lastebilterminaler, flyterminaler, bussterminaler, jernbanestasjoner, godsterminal for tog, skifteområder for tog. Parkeringsanlegg kan behandles enten som terminal eller på linje med vegtrafikk. Dette kan være en skjønnsmessig vurdering ut fra virksomhetens art, og bør vurderes i den enkelte sak. Som hovedregel faller ordinære parkeringsplasser inn under vegtrafikk, mens for eksempel oppstillingsplasser for buss/lastebil kan falle inn under definisjonen av terminal. Lydbildet fra aktiviteten bør også få betydning, jfr nærmere omtale i kapittel 7. Havner Havneterminaler for gods og havneterminaler for passasjerer. Dette omfatter både godshavner, ferjekaier, kaier for hurtigbåter osv og er uavhengig av havnens eierforhold. Havn avgrenses utover i sjø av området hvor havneaktiviteter foregår, for eksempel av naturlig manøvreringsområde for skip som skal legge til kai. Bygg- og anleggsvirksomhet Omfatter aktiviteter knyttet til oppføring og ferdigstillelse av bygninger, bygging av samferdselsanlegg og annen infrastruktur, samt riving, ombygging og vedlikehold av tilsvarende konstruksjoner. Andre typer støyende aktiviteter med tidsavgrenset varighet, som ikke naturlig dekkes under begrepet ”industri”, kan behandles på samme måte som bygg- og anleggsstøy. Skytebaner Omfatter faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Under denne definisjonen vil også baner hvor det kun skytes med finkaliber omfattes. Dersom disse skal omfattes av retningslinjene må støynivået overskride grensene i retningslinjens tabell 1, jfr kap 1.2.4. Skytefelt Militært anlegg for skyting med tunge våpen fra 20 mm og oppover, samt militære sprengninger. Retningslinjen omfatter foreløpig ikke støy fra skytefelt. Motorsport- og øvingsbaner Område eller anlegg for kjøring med alle typer motorkjøretøy eller motordrevet fartøy i konkurranse, trening for konkurranse, øvelseskjøring for trening av kjøreferdigheter m.v. Dette omfatter mange typer aktiviteter, for eksempel gokartbaner, glattkjøringsbaner, motorcrossbaner, trialbaner, motorisert ekstremsport, snøscooterbaner, områder for vannskisport/ vannscooterkjøring etc. Baner for modellfly, modellbiler og lignende kan i plansammenheng likebehandles med motorsportbaner. Vindmøller Anlegg for produksjon av energi ved hjelp av vindkraft. 16
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 2 Støysonekart rundt støykilder 2.1 Inndeling i støysoner Retningslinjen legger opp til at anleggseiere skal beregne to støysoner rundt sin virksomhet, rød og gul sone. Rød sone er nærmest kilden og har følgelig høyest støynivå. Kriteriene for soneinndeling er en kombinasjon av ekvivalentnivågrenser, gitt i målestørrelsen Lden, og maksimalstøygrenser. For kilder som har jevn, vedvarende aktivitet vil ekvivalentnivåene vanligvis være dimensjonerende for støysonene. Dette vil for eksempel være hovedregel for vegtrafikk. For kilder som har få hendelser med høye nivåer om natten, vil maksimalnivå i nattperioden kunne være avgjørende for sonestørrelsen. Dette kan for eksempel gjelde enkelte flyplasser og togstrekninger med godstrafikk på natt. Skytebaner og motorsportbaner er kilder som ofte har kortvarig, spredt aktivitet. For disse kildene er det derfor satt krav til maksimalstøygrenser også på dag og kveld, og dette kravet vil kunne bestemme soneutbredelsen ved mange av anleggene. Det skal normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy i byggesaker utenfor gul sone, og det vil i de fleste tilfeller ikke kreves særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Et unntak her er kravene til maksimalstøy i nattperioden for fly- og banestøy. Dette er de to støykildene med høyest tillatte maksimalnivåer fra enkelthendelser. Ved bygging nær grensen til gul sone kan det fremdeles være behov for tiltak i forhold til å innfri maksimalstøygrensen på LpAFmax 45 dB i nattperioden, som er kravet til nye boliger i teknisk forskrift med tilhørende standard NS8175, klasse C. Dette gjelder spesielt bygninger med lette konstruksjoner. Overskridelser av maksimalnivågrensene innendørs kan også forekomme i rom som har ventiler som ikke er lyddempet. Områder hvor støy er kartlagt av aktuelle anleggseiere, og som ligger utenfor gul sone omtales i retningslinjen som hvit sone. Områder som ikke er kartlagt benevnes i veilederen som ”grå” områder, dvs. grå sone. 2.1.1 Oppfangingskriterier for støysoneberegninger Støysoner bør beregnes i alle tilfeller hvor støykildene antas å utstråle støy som overskrider den nedre grensen for gul sone (se tabell 1 i retningslinjen) for vedkommende kilde, beregnet ved minst ett av følgende punkter: a) utenfor fasaden til støyutsatte bygninger med støyfølsomt bruksformål nær kilden, b) ved kildens yttergrense. Med yttergrense menes eiendomsgrensen til støykilden eller grense til annet arealbruksformål. Dette betyr at det bør utarbeides støysonekart dersom gul sone sannsynligvis strekker seg utover kildens yttergrense, jfr figur 7. I mange tilfeller vil ikke støynivået være kjent på forhånd når en konkret sak skal behandles. Forenklede beregninger eller målinger kan da være til hjelp for å fastslå om støynivået overskrider grensene som er gitt i tabell 1. Metoder for dette er angitt i kapittel 9. 17
Page 1 and 2: Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 15: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 67 and 68:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?