Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen)
Tematisk kommunedelplan for støy
Et alternativ til juridisk bindende støysoner på kommuneplannivå er bruk av tematisk kommunedelplan
etter pbl. § 20-1. Planen vil da omfatte virksomhetsområde støy. For kommunedelplaner har
man de samme mulighetene til å bruke bestemmelser som i kommuneplan, og planen kan både gjøre
juridisk bindende eller utformes som retningslinjer for planlegging.
Innenfor rammene av saksbehandlingsreglene i pbl § 20-5, har kommunen stor frihet til utforming av
tematisk kommuneplan, men kart bør ha samme hovedinnhold som nevnt ovenfor. I tillegg kan planen
inneholde en beskrivende / forklarende del. For kommuner hvor det skal utarbeides handlingsplaner i
forhold til kravene i EUs rammedirektiv for støy (nedfelt i forurensningsforskriftens kapittel 5 om
støy) kan dette for eksempel være en språklig beskrivelse av situasjonen og en oversikt over planlagte
tiltak i planperioden. Denne type plan må lages i samarbeid med berørte anleggseiere.
2.2.2 Detaljplanlegging – regulerings- og bebyggelsesplaner
Fysisk detaljplanlegging er den viktigste nøkkelen til å sikre omgivelser med tilfredsstillende støynivå.
Rød, gul og evt. grønn sone bør normalt være klarlagt på kommuneplannivå. Hvis ikke bør støysonene
klarlegges før en starter arbeidet med detaljert disponering av arealene. Forslag til reguleringsplaner
bør ikke tas opp til behandling i kommunen uten at støy er tilstrekkelig utredet, eventuelle støysoner er
angitt på plankartet eller i saksframstillingen, og tatt hensyn til i selve planen.
Som detaljplan regnes plan som er utarbeidet og behandlet i samsvar med pbl. kapittel VII; ordinær
reguleringsplan, forenklet reguleringsplan (flatereguleringsplan) etter pbl. § 24 eller bebyggelsesplan
etter pbl. § 28-2. Detaljplan består av kart med områdeavgrensning og reguleringsformål i samsvar
med pbl. § 25, samt reguleringsbestemmelser etter. pbl § 26. Detaljplan med bestemmelser er juridisk
bindende.
Dersom støysonene ikke allerede er gjort juridisk bindende gjennom oversiktsplan (se kapittel 2.2.1)
kan dette gjøres gjennom detaljplan. Dersom kommunen ikke har synliggjort støysonene i plan på
kommuneplannivå, bør sonene vises og offentliggjøres på annet kart, for eksempel reguleringsplan.
Utforming av detaljplan
Dersom planområdet omfatter arealer i rød, gul, grå eller grønn sone, må det tas særlige hensyn til
støyforholdene ved utforming av planen. Aktuelle tiltak, anbefalinger og eksempler for de ulike typene
støysonene er gitt i kapittel 3. Også i hvit sone bør eksisterende eller potensielle støyproblemer vurderes,
slik at nødvendige tiltak og disponeringer gjøres i plan og reguleringsbestemmelser. I tilfeller der
planen innbefatter etablering av nye støykilder, herunder større veger, bør det tas særlige hensyn, se
kapittel 3.3, og kapittel 7. Ideelt sett bør detaljplan utformes slik at arealbruk og aktivitet ikke nødvendiggjør
særlige støytiltak. Men som oftest er avbøtende tiltak nødvendig (om avbøtende tiltak, se kapittel
3.4).
Alle tiltak som er viktige for å sikre tilfredsstillende støyforhold kan gjøres juridisk bindende gjennom
bruk av reguleringsformål og reguleringsbestemmelser etter pbl. §§ 25 og 26.
Ved behov kan rød og gul støysone reguleres til restriksjonsområde etter § 25-6, og så kombineres
med andre reguleringsformål. Grønn sone vil ofte kunne ligge i friområder etter § 25-4 eller i friluftsområde
(spesialområde) etter § 25-6, men det kan også tenkes andre reguleringsformål der stillhet er
særlig viktig, for eksempel gravplasser og bevaringsområder.
28