Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
ning i last, motorkraft, toglengde, trafikkmengde, hastighet. Slike endringer gir ofte utilsiktede effekter
og kan medføre kostbare tiltak i ettertid, dersom støyaspektet utelates i planleggingen.
I tilfeller der støygrensene gjøres gjeldende og avbøtende tiltak er aktuelle, bør fordelene vurderes mot
kostnader og andre praktiske ulemper. Dersom ulempene ved avbøtende tiltak er urimelige høye i forhold
til effekten av tiltakene, behandles tilfellet i samsvar med retningslinjenes regler for avvik, se
kapittel 3 i veileder. Siden jernbanetrafikk ofte har høye maksimal nivåer og lave ekvivalentnivåer,
kan det i enkelte tilfeller være vanskelig eller svært dyrt å tilfredsstille innendørs støynivå i teknisk
forskrift med tilhørende standard NS8175 klasse C. I slike tilfeller kan regelen for unntak gjøres gjeldende
for eksempel ved å tillate noe høyere maksimalt lydnivå i enkelte rom når ekvivalentnivået
overholder klasse C.
I de fleste tilfellene vil det være mest hensiktsmessig å la utbygger vurdere hvilke avbøtende tiltak
som best kan tilfredsstille de støykravene som kommunen vedtar. Erfaring tilsier likevel at det vil være
mest effektivt å ha en åpen dialog mellom utbygger/planlegger, berørte naboer og lokale myndigheter i
slike sammenhenger.
7.2.6 Ny bebyggelse ved eksisterende bane
Ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom bebyggelse ved jernbane gjelder anbefalte grenseverdier
i tabell 22. Disse bør også gjøres gjeldende ved vesentlig bruksendring av areal eller bygninger
og standardheving av bygning tett ved bane. I tillegg vil det være krav til lydforhold innendørs,
disse følger av teknisk forskrift med tilhørende standard NS8175 klasse C.
Dersom det planlegges godsterminal, må det vurderes om denne vil føre til vesentlig trafikkøkning.
Utvikling av nye boligområder vil i liten grad generere trafikk på omkringliggende banenett. I en del
tilfeller får man mer eller mindre samtidig utbygging av bane og bebyggelse. Langs T-baneringen i
Oslo, og på Fornebu er det eksempler på dette. I slike tilfeller er det avgjørende med en god dialog og
samordnet planlegging mellom kommune, utbygger og baneeier, for å finne fram til mest mulig optimale
løsninger med hensyn til nødvendige tiltak.
Gul sone
Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye
boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager (se kapittel 3).
Rød sone
Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål.
I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner,
fritidsboliger, skoler og barnehager, se kapittel 3.
7.2.7 Aktuelle tiltak
Når det gjelder tiltak for å redusere støy på kilden skilles mellom de tiltak som kan gjøres på banen/i
sporet og de som kan gjøres på materiellet (togsett, lokomotiver, vogner). Tiltak på kildene har den
store fordelen at de reduserer den totale lydproduksjonen, og kan dermed redusere behovet for kostbare
skjermings- og fasadetiltak samt vedlikeholdskostnader på disse.
Tiltak i sporet
Skinnesliping
Sliping av skinner har fått økt fokus de siste årene. Grunnen til dette er at man har sett at hyppig skinnesliping
fører til reduserte vedlikeholdskostnader både på sporet og på materiellet. I tillegg vil jevnlig
skinnesliping kunne redusere støyutslippene med inntil 3 dB i forhold til det som regnes som normalt
vedlikehold (eller mer dersom tiltaket følges opp med godt vedlikehold av hjul). Effekten av tiltaket
124