Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) 3.5.2 Støyforhold i hele bomiljøet må vurderes Aktuelle vurderingspunkter Utendørs støy ved boligen (og andre støyfølsomme formål) betyr egentlig støy i mange ulike punkter vi oppholder oss i til daglig. I ÑáÖìê=20 er det vist 6 ulike punkter. Nedenfor er det utdypet egenskaper ved hvert punkt og hvordan de påvirker vurderingen: Mest støyutsatte fasade Mest støyutsattenærområde Privat uteplass cáÖìê=20W=S=ìäáâÉ=éìåâíÉê=ëçã=â~å=î‹êÉ=~âíìÉääÉ=Ñçê==ÄÉëâêáîÉ=Òëí›ó=îÉÇ=ÄçäáÖÉåÒ= Mest støyutsatte fasadepunkt Høy støy begrenser mulighetene til å lage et godt prosjekt, og øker kostnadene. Dersom støyen ligger under grensen til gul sone er det ingen begrensninger i å utnytte arealet. Dersom støyen er høy, kan det bety at bygningen må utstyres med særlig godt lydisolerende vegg, tak, vinduer og ventilasjon. I noen tilfeller kan det bety at visse løsninger ikke kan brukes. Høyt støynivå på mest utsatte fasadepunkt gir også føringer for planløsningen til leilighetene. Ensidige leiligheter på støyutsatt side må for eksempel unngås dersom retningslinjens anbefalte grenser for støynivå utenfor rom til støyfølsom bruk skal overholdes. Stille side En side som er skjermet eller vender vekk fra støyen gir mulighet for å ha god luftekvalitet i rom som har vindu mot denne siden. Ved alle prosjekter med høy støy i støyutsatt fasadepunkt bør hver bolig ha en stille side. Så langt som mulig bør soverom og stue plasseres på denne siden. Når støyen er Lden 55 dB eller lavere og ikke inneholder impulslyder betyr det at en majoritet av beboerne vil kunne ha vinduet oppe om natta. Når støyen er Lden 45 dB eller lavere betyr det at praktisk talt ingen beboere vil oppleve noen form for støyindusert søvnplage eller forstyrrelse om natta. Imidlertid kan viftestøy og andre støykilder med lavfrekvent dur oppleves sjenerende også ved lavere lydnivåer. Privat uteplass En privat uteplass kan defineres som et areal i friluft med en viss størrelse og lyskvalitet i eller nær boligen. Arealet kan være på mark, på balkong eller terrasse. Dersom den stille siden av boligen ligger 60 Stille side Felles lekeplass Nærområde med stillekvalitet
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) dårlig eksponert i forhold til sol (nord- eller østvendt), er det ofte ønskelig å ha både stue og uteplass (balkong, terrasse etc.) på støysiden. Dette legger sterkere bindinger på hvilke støynivåer man kan ha ved den mest utsatte fasaden. I byområder er det akseptert at den private uteplassen kan være en vinterhage (med enkel, skyvbar glassbeskyttelse). Dette betyr at en teknisk sett kan etablere en bolig med tilfredsstillende privat uteplass der støyen på aktuell fasade (mot sør eller vest) er opp til 70-75 dB. I slike tilfeller bør man imidlertid sikre at det er tilgang til felles utearealer med tilfredsstillende støyforhold, i rimelig avstand fra boligen. Felles uteplass Felles uteplass kan defineres som et areal for barns lek, felles opphold, mv med en viss størrelse og lyskvalitet i nærheten av boligen. Alle boligprosjekter med mange boenheter bør ha slike plasser for lite forstyrret lek og samvær. Krav til slike arealer, herunder også krav til lydforhold, kan nedfelles i reguleringsbestemmelser eller (mer detaljert) i utomhusplan (se kapittel 2.2.2). Nærområde med stillekvalitet Dette defineres som et større, gjerne offentlig, areal med mulighet for avslappet samtale og akustisk uforstyrret samvær i gangavstand fra boligen. Det er antatt at tilgjengeligheten av slike områder er viktig for å holde opplevde støyplager nede og kvaliteten på boligområdet/bydelen oppe. Mest støyutsatte nærområde Dette er et støyutsatt område nær boligen (under 75 m) som beboerne kan nå til fots. Norsk forskning (Transportøkonomisk institutt, TØI) viser at støybelastningen i slike nærområder betyr mye for beboernes opplevelse av støyen der de bor, og at det er en viktig oppgave å holde støyen nede. Lydlandskap - helhetlig planlegging i forhold til støy Lydlandskap er et begrep som omfatter både den fysiske lyden på det aktuelle stedet/området og folks opplevelse av situasjonen. Det har vist seg at folk bygger sin opplevelse og vurdering av en støysituasjon på svært mange faktorer. Flere av disse faktorene er klarlagt de siste årene og nye kommer stadig til gjennom forskningen. Begrepet lydlandskap omfatter både den geografiske spredningen av støyopplevelsen som er illustrert i ÑáÖìê=20 og ulike kvaliteter ved lyden - både positive (”beroligende”, ”behagelig”, mv) og negative (”påtrengende”, ”sjenerende”, mv). Mye støy i mest støyutsatte nærområde trekker plageopplevelsen til beboerne opp. I et byområde med høy vegtrafikkstøy i nærområdene (hovedgater i boligområdene) vil det være viktig å holde støyen i disse områdene nede (redusert trafikk, lavere hastighet, støysvake kjøretøyer, støysvak asfalt, mv). Lite støy på stille side / uteplasser / nærområde med stillekvalitet trekker plageopplevelsen til beboerne ned. I et område som kan få slike kvaliteter er det viktig å sikre at muligheten faktisk blir utnyttet. I en planleggingssituasjon er det med andre ord mer enn bare støyen ved mest utsatt fasade som må tas i betraktning dersom helheten i støybelastningen i og rundt bomiljøet skal bli godt ivaretatt. En vanlig problemstilling er for eksempel at beboerne i et nabolag må ferdes langs sterkt støyende trafikkårer på veg til og fra boligen, til skole/barnehage, buss/T-bane eller andre nærmiljøfunksjoner. Selv om boligene ligger i et område med akseptabel støybelastning, vil mange av beboerne i dette tilfellet oppleve støyen som plagsom, fordi de må gjennom et støyende område en eller flere ganger daglig. I slike tilfeller er det viktig å planlegge alternative ferdselsårer for myke trafikanter i tilknytning til planene for nye boligprosjekter. I mange tilfeller kan dette være et rimelig tiltak som både kan redusere støyplage for beboerne og gi andre typer gevinster, for eksempel i forhold til trafikksikkerhet. 61
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 59: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 101 and 102: Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?