Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen)
2.2 Implementering av støysonekart i arealplaner
2.2.1 Kommuneplanlegging
Kartfesting av støysoner
Kartfesting av støysoner er blant de viktigste punktene i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.
Støysonene bør primært kartfestes på kommuneplannivå, og støysonekartet fra kommuneplan
synliggjøres ved behandling av reguleringsplaner. I tillegg til rød og gul sone, kan kommunen
ta med grønn sone (stille områder – se kapittel 3.6) og grå sone (ikke kartlagte områder – se kapittel
3.2.7). Det kan også vises eventuell grense for fortettingsområder, knutepunkter og bysentra, og kommunen
kan vurdere å unnta slike områder fra bestemmelsene i rød sone. (jf. kapittel 3.2.5).
Fremstillingen bør normalt dekke hele kommunen, og være del av det digitale kommuneplankartet.
Ved utskrifter kan det være tjenlig å fremstille støysonene som eget tema, eller for en avgrenset del av
kommunen. Støysonene bør også kunne vises som ”overlay” til de ulike arealformålene i kommuneplanens
arealdel. Mer om kartografisk framstilling i kapittel 2.1.3. Kommuneplanen, herunder arealdelen,
skal etter pbl § 20-1 vurderes samlet hver valgperiode, med tanke på behov for endringer. Dette
gjelder også støytemaet.
Krav om detaljplan - bestemmelser
Det anbefales sterkt at kommunen gjennom kommuneplan stiller krav om detaljplan (reguleringsplan eller
bebyggelsesplan) ved all bygging av nye boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager
innenfor gul, og særlig rød støysone. Dette letter oppfølgingen i områder med mange eldre, gjeldende
reguleringsplaner (se omtale under kapittel 2.2.2). Det samme bør gjelde der det er aktuelt å fravike
byggegrenser langs veg og jernbane. Slik kan en sikre at hensynet til støy ivaretas, og at saken blir tilstrekkelig
belyst og behandlet av aktuelle instanser. I de tilfellene der det åpnes for gjenoppbygging, opprustning
m.m. uten å øke antall boenheter, bør kommunene likevel kunne avgjøre enkeltsaker uten å kreve
utarbeiding av detaljplan.
Det kan også stilles krav om detaljplan ved etablering av ny støyende virksomhet eller utvidelser av
støyende virksomhet i eller i nærheten av grønne soner. Slik detaljplanlegging gir mulighet for en bedre
støymessig vurdering av forholdene, og anledning til å stille mer detaljerte og juridisk bindende
støykrav gjennom reguleringsbestemmelser etter pbl § 26.
Retningslinjer i kommuneplan
For å synliggjøre kommunens holdning til støyspørsmål i arealplanleggingen overfor utbyggere og
andre relevante aktører, kan kommunen vedta retningslinjer til kommuneplan som fastsetter anbefalte
støykrav for ulike typer områder, virksomhet og bebyggelse. Anbefalte grenser bør være like strenge
som grensene angitt i retningslinjens tabell 2.
For mer generell informasjon om plansystemet og forholdet mellom ulike plantyper henvises til Miljøverndepartementets
veiledningsmateriell på www.planlegging.no.
Alternative løsninger for implementering av støysoner
Støysoner i kommuneplanens arealdel – juridisk bindende
Støysonene kan tas inn i kommuneplanens arealdel etter pbl. § 20-4. For å få rettsvirkninger etter § 20-
6, må sonene markeres på plankart og gis tilhørende planbestemmelser etter § 20-1, andre ledd. Støysonene
vil gjelde i kombinasjon med arealbruksformål etter § 20-4, første ledd. Tilsvarende vil gjelde
for kommunedelplaner for arealbruk.
Juridisk bindende støysoner er å foretrekke når:
• Kommunen ønsker å nedfelle strenge restriksjoner i forhold til støy i kommuneplanen
• Kommunen har enkel og oversiktlig støyproblematikk
26