Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) De danske retningslinjene benyttes ved miljøgodkjennelse av nye hurtigferjeruter. Tilsvarende ordning finnes ikke i Norge. Det anbefales imidlertid at støy er et vurderingstema ved etablering av nye hurtigbåtleder og ved utdeling av konsesjoner for nye eller eksisterende ruter. 8.1.3 Beregnings- og målemetoder Til beregning av støy fra båttrafikk anbefales nordisk beregningsmetode for industristøy, se kapittel 9.7. 8.1.4 Forebygging og tiltak Det mest aktuelle tiltaket for å begrense støy fra båttrafikk er nedsatt hastighet nær bebygde områder. Endringer av minsteavstand til land vil også ha god effekt. Det kan ofte være gode tekniske muligheter for å støydempe motorene i fartøyer. Dette kan for eksempel være aktuelt for rutegående fartøyer som skal benyttes i støyfølsomme områder. Ved inngåelse av kontrakter og utdeling av konsesjon for ruter i områder med støyutsatt bebyggelse bør det stilles støykrav til fartøyene. 8.1.5 Litteratur og lenker • Forskrift av 20. desember 2004 nr 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. • Forskrift av 1. juni 2004 nr 931om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). • Danske retningslinjer for støy fra hurtigferger: Bekendtgørelse om miljøgodkendelse af hurtigfærgeruter, Miljøministeriet, 21/1997. Les mer hos Miljøstyrelsen: http://www.mst.dk/transport/03060000.htm • Lov av 26. juni 1998 nr 47 om fritids- og småbåter Figur 81: Seilbåt er et støysvakt alternativ. Foto: SFT 208
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 8.2 Motorferdsel i utmark og vassdrag 8.2.1 Støykildebeskrivelse Støy fra motorisert ferdsel i utmark omfatter støy fra snøscootere, terrengmotorsykler, firehjulinger og andre kjøretøy beregnet på kjøring i terrenget på snødekt mark eller barmark, motorbåter og andre motorfartøy samt luftfartøy som fly og helikopter. Støy fra disse kildene er særlig et problem i områder som er viktige for friluftsliv, fordi støyen forringer muligheten til å oppleve stillhet og ro, som er blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv. Kildeeiere vil ofte være privatpersoner. Mye av ferdselen foregår imidlertid etter dispensasjon gitt av kommunen. Kommunen kan også til en viss grad regulere, begrense og kanalisere ferdsel som har direkte hjemmel i lov om motorferdsel i utmark, eller i nasjonal forskrift til loven. Forsvaret er kildeeier for støy som skapes som resultat av forsvarets øvelser, forflytninger og transporter. Støybildet vil i hovedsak ha preg av enkelthendelser, som vil inntreffe med varierende frekvens. Støy forårsaket av transport til hytter vil for eksempel oftere inntreffe i helger og ferier enn ellers i året. Deler av ferdselen vil være relativt forutsigbar og knyttet til bestemte områder og traseer, for eksempel transport til hytter etter traseer fastsatt av kommunen, oppkjøring av skiløyper, bruk av motorbåt og lignende. Minst forutsigbar er den ulovlige kjøringen med snøscooter, som i noen områder har et betydelig omfang. Sightseeing-flyging med helikopter og småfly er en annen form for lite forutsigbar støykilde. Kun område for start/landingsplass reguleres av motorferdselloven. Støy fra motorisert ferdsel vil i hovedsak være støy fra kjøretøyene/fartøyenes motor. Motorstørrelse og hastighet vil være avgjørende for hvor mye støy som produseres. Ved flyging vil i tillegg høyde over bakken ha betydning. Topografi, vindretning og vindstyrke er andre faktorer som vil ha betydning for støybildet. Vanlige støykonflikter Den typiske konflikten vil være mellom turgåere som søker ro og stillhet og fører av motorisert kjøretøy/fartøy. Konflikten vil være størst i store, urørte områder der turgåernes ønske om /behov for stillhet er størst (jfr. kapittel 3.6 om stille områder) samt i bynære markaområder der antallet mennesker som søker stillhet og ro kan være betydelig. Det betyr mye for graden av konflikt om kjøringen er og/eller oppleves å være nyttekjøring, fornøyelseskjøring og/eller tullkjøring/ulovlig kjøring. Kjøring som oppleves å være åpenbart lovlig kjøring til nytteformål vil gi mindre grad av konflikt enn kjøring som oppleves som unødvendig kjøring/fornøyelseskjøring og ulovlig kjøring. Konflikt vil først og fremst oppstå når grensene for lovlig kjøring til nytteformål strekkes utover det som oppleves som akseptabelt av andre brukere av de samme områdene, enten dette skyldes den enkeltes atferd eller kommunens regulering og dispensasjonspraksis. 8.2.2 Aktuelt regelverk Motorisert ferdsel i utmark og vassdrag reguleres av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 og tilhørende forskrifter. Formålet med loven er ”ut fra et samfunnsmessighelhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”. Behovet for å regulere motorisert ferdsel i utmark er blant annet at slik ferdsel skaper betydelig støy som kan være til ulempe for andre brukere av naturen. 209
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 207: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?