Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
metode NT ACOU 112 7 . Se også omtale i veilederens kapittel 2.1.2 og i kapittel 9.7 om beregningsmetodikk.
Tabell 26: Kriterier for soneinndeling for industristøy uten impulslyd
Sone Ekvivalentnivå Lden Maksimalnivå natt kl 23 – 07 Ekvivalentnivå på natt 23 - 07
Gul sone Lden 55 dB L5AF 60 dB Lnight 45 dB
Rød sone Lden 65 dB L5AF 80 dB Lnight 55 dB
Tabell 27: Kriterier for soneinndeling for industristøy med impulslyd
Sone Ekvivalentnivå Lden Maksimalnivå natt kl 23 – 07 Ekvivalentnivå på natt 23 - 07
Gul sone Lden 50 dB L5AF 60 dB Lnight 45 dB
Rød sone Lden 60 dB L5AF 80 dB Lnight 55 dB
Ansvarsforhold
Anleggseier, det vil si den som eier industribedriften, er ansvarlig for å utarbeide støysonekart, jfr
kapittel 2 i veilederen. Kartet oversendes kommunen, som er ansvarlig for å synliggjøre støysonene i
arealplaner eller på annen egnet måte. Der aktiviteten på bedriftsområdet drives av andre enn eier, er
anleggseieren ansvarlig for å inngå nødvendige avtaler med bruker om utarbeidelse av støysonekart.
Siden retningslinjen ikke er juridisk bindende, vil ikke utarbeiding av støysonekart være obligatorisk.
For anleggseieren kan det imidlertid være fordelaktig å dokumentere støyforholdene rundt sin virksomhet
gjennom å utarbeide støysonekart som sendes til kommunen (og eventuelt miljøvernmyndighetene).
På denne måten blir kommunen gjort kjent med støyforholdene, og kan tilpasse sin arealplanlegging
etter det.
Forholdet til gjeldende regler
Dersom en eksisterende virksomhet har juridisk bindende støykrav gjennom bestemmelser i reguleringsplan
etter plan- og bygningsloven eller konsesjon etter forurensningsloven, er det behov for å
supplere sonekriteriene med faktisk regulering. Har virksomheten for eksempel krav til LpAeq8h 50 dB
ved nærmeste bolig på dagtid, bør støykonturen for dette nivået synliggjøres på kartet utenfor grensen
til gul sone.
Støysoner for industri – praktiske begrensinger
Bruk av støysoner i arealplanlegging forutsetter en viss stabilitet og forutsigbarhet i støykildene. Hvor
det er langsiktig virksomhet på større industribedrifter/industriområder, for eksempel (store) skipsverft,
metallurgisk industri, petrokjemisk industri og de større virksomhetene innenfor pukk-/bergverk,
vil det være mest hensiktsmessig å utarbeide støysoner. Disse kjennetegnes ved å være stedbundne,
med store investeringer i fysiske anlegg og relativt lang tidshorisont for drift på samme lokalisering.
I det enkelte industribygg/industriområde vil bedrifter ofte legges ned og nye komme til i løpet av få
år, slik at forutsetningene for beregning av støysoner endres relativt hyppig. For mindre industribedrifter
kan det derfor være mindre hensiktsmessig å bruke støysoner.
For en kommune som legger ut et industriområde er det et alternativ å etablere støysoner ut fra øvre
tillatte grense for støy fra et industriområde (se eksempel på reguleringsbestemmelser i vedlegg, kapittel
11.2.1), det vil si at bedrifter som etableres ikke kan bidra med mer enn grensene som er oppgitt.
Støysonene endres ikke selv om nåværende bedrift støyer mindre. Slike standardiserte støysoner vil ha
begrenset nøyaktighet, og må derfor være konservativt beregnet. Forhold som for eksempel intern
lokalisering av støykilde, direktivitet (retningsavhengighet) og kildetype vil ha mye å si for støynivåe-
7 Acoustics: Prominence of impulsive sounds and for adjustment of LAeq. Nordtest NT ACOU 112 (2002).
149