Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Støyreduserende tiltak, luftlyd Noen resultater tyder på at trikk og T-bane har en del uutnyttede fordeler sammenliknet med andre transportformer. Selv om det ikke er gjennomført mange systematiske støyundersøkelser, kan det antydes at i alle fall fem faktorer avgjørende i en systematisk støyreduksjonsprosess: • kravspesifikasjon ved innkjøp av nytt materiell • veldokumenterte data for lydavstråling fra alle vogntyper • skinne- og hjul vedlikehold • kurveskrik • markforhold Nytt materiell Utarbeiding av kravspesifikasjoner ved innkjøp av nytt materiell er både støyfaglig og juridisk en krevende oppgave. Men konsekvente valg av støysvak teknologi gir støymessige fordeler i hele levetiden for materiellet, og vil bidra til å redusere støyulempene langs hele banenettet. I tillegg kommer tiltak på kilden normalt veldig godt ut kostnadsmessig sammenliknet med andre typer støytiltak. Og de støysvake alternativene finnes: Viktige elementer er blant annet valg av bremsesystem (som påvirker lydavstråling fra skinne og hjul) og drivmotor, samt uforming av vognkassens nederste del, spesielt omkring hjulene. Måledata og tilstand på skinne og hjul Veldokumenterte måledata er et grunnleggende nødvendighet både ved beregning av støybidrag, støykartlegging og for klarlegging av aktuelle støyreduksjonstiltak. Måleresultatene må knyttes til informasjon om kjørefart, togtype, sportype og fundamentering, og ikke minst informasjon om vedlikeholdstilstand for skinne og hjuloverflate. Nye beregningsmetoder som er under utvikling i EU-prosjektene Harmonoise og Imagine vil stille relativt strenge krav til dokumentasjon av skinneujevnheter i forbindelse med støymåling på skinnegående trafikk. De få måledataene som er tilgjengelige for T-bane antyder at det kan være vesentlige forskjeller for eksempel når det gjelder frekvensfordeling av lyden fra T-bane og andre tog. EUkravene til dokumentasjon av skinne/hjul ruhet er absolutt relevante siden disse faktorene kan påvirke lydavstrålingen med minst ± 5 dB i A-veid lydnivå. På grunn av faglig kompleksitet og ressursbruk kan det i denne sammenhengen være verdt å vurdere et samarbeid mellom ulike baneforvaltere omkring valg og drift av måleutstyr og utveksling av erfaringer med skinnesliping og andre vedlikeholdsmessige tiltak. Et tilleggsmoment ved skinnetilstand er utforming av skinneskjøter og sporveksler, som ofte gir skarpe slaglyder. Kurveskrik Tiltak for å redusere kurveskrik og eventuelle bremselyder er materiellavhengig og må sannsynligvis evalueres for hver vogntype separat. Valg av kurveradius, kjørefart i kurve, smøring, plassering av kurver og holdeplasser o.l. er viktige faktorer i en støyreduksjonssammenheng. Marktype Som nevnt forårsaker kjøring med trikk over en hard markflate en forverring av lydnivå sammenliknet med togtrafikk på pukkballast. En interessant mulighet til å redusere A-veid lydnivå med ca. 3-5 dB finnes på strekninger der skinneforankringen dekkes av jord og gras og bare skinnehodet ligger over marknivå. Praksisen med å la skinnen ligge under marknivå gjelder ellers stort sett alle trikkelinjer, og medfører at lydavstrålingen fra skinnene blir redusert. For sporlegging med "synlige" skinner, gir skinnene vesentlige lydbidrag for frekvenser opp til ca. 1000 Hz. 130
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Andre typer tiltak For de fleste andre støyreduksjonstiltak, som støyskjermer ved bane eller ved bygning og fasadetiltak gjelder mye de samme prinsippene, fordelene og ulempene som for andre kildetyper. 7.2.9 Oversikt over annet regelverk • Lov om anlegg og drift av jernbane (jernbaneloven) 7.2.10 Litteratur og lenker • Teknisk regelverk, Jernbaneverket • Nordisk beregningsmetode: Railway Traffic Noise – The Nordic Prediction Method, Nordisk ministerråd, TemaNord environment, Århus, 1996:524 • NBI: Isolering mor utendørs støy. Byggforsk håndbok 47, Oslo 1999. • Norsk standard NS8175: Lydforhold i bygninger – lydklasser for ulike bygningstyper • Norsk standard NS8176: Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker • KILDE rapport R671: Støy frå elektrisk drevne tog, 1993. Voss 1994. • Mer informasjon om vibrasjoner (beregninger mv): Norges geotekniske institutt (NGI) • Position Paper, EUs arbeidsgruppe for jernbanestøy (2003). • TWINS - software for optimalisering av sporets støyegenskaper Figur 56: T-banetog i 1100-serien. Foto: SFT 131
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 101 and 102: Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 129: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?