Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 7.3.6 Flystøyreduserende tiltak Siden innføring av EDB-basert flystøysoneberegning ble innført i Norge rundt 1970, er det i tilknytning til beregning av prognoserte flystøysonegrenser ved våre flyplasser alltid inkludert en analyse av mulige flystøyreduserende tiltak. Denne tilleggsanalysen er behovsvurdert etter at beregning av prognosert flystøybelastning basert på en fremskriving av dagens trafikk og flygemønster foreligger. Det kan derved avdekkes behov for fremtidig beskyttelse av støyfølsomme områder som boligarealer, helseinstitusjoner, skoler, kirker o.l. Flystøyreduserende tiltak inkluderer vurdering av muligheter for blant annet: • Endring av prosedyrer for inn- og utflyging • Styring av preferert baneretning • Restriksjoner i bruk av flytyper • Begrensning i flyplassens åpningstid • Forskyvning eller dreining av rullebanesystemet • Overføring av trafikk til andre flyplasser I tillegg kommer arealreguleringstiltak etter plan- og bygningslov som et selvstendig tiltak for å begrense ulemper av støy i planlagte boligområder og andre støysensitive områder. Effekten av flystøyreduserende tiltak skal ikke tas med i det støysonekart som legges til grunn for kommunal arealplanlegging før det enkelte tiltak er gjennomført i praksis. Det betyr at hvis for eksempel styrt preferert banebruk synes å være et aktuelt tiltak, kan ikke effekten av dette inkluderes i flystøysonekartet før Avinor har innarbeidet denne bestemmelsen i lokalt regelverk for flyplassen. Retningslinjen setter ikke automatisk krav til at det skal gjennomføres en evaluering av slike tiltak. Det er i hvert enkelt tilfelle opp til den enkelte kommunes behov for slike analyser, basert på mulige konflikter i planlagte nye reguleringer, eller ved fortettinger av eksisterende støyfølsomme områder. Før de støymessige konsekvenser av tiltak beregnes, må de vurderes i forhold til nasjonalt og internasjonalt regelverk for luftfart. I det følgende er SFTs oversikt over ulike flystøyreduserende tiltak fra rapporten ”Mulige tiltak for å redusere støy” (TA 1714/200) og tidligere arbeider benyttet som grunnlag, samt at erfaringer og etablert praksis er innarbeidet. I tillegg er det også hentet informasjon fra publikasjoner utgitt i andre land. Det amerikanske luftfartsverket (FAA) har gitt ut en større veiledning - FAR Part 150 (ref. [10]). Et større EU-prosjekt – SOURDINE (ref. [11 - 12]) har gjennom flere år undersøkt muligheter for flystøyreduserende tiltak, kombinert med et objektivt mål på gevinsten ved det enkelte tiltak. Støybegrensende traséer og prosedyrer Flytraséene bør legges over minst mulig bebygd område, for eksempel over sjø, samtidig som tilpasning av prosedyrene kan bidra til reduksjon av støy til omgivelsene. Eksempler på slike prosedyretilpasninger kan være bibehold av standard innflygingsvinkel over større avstand (kontinuerlig gjennomsynkning), ved begrensning på bruk av reversert motorkraft ved oppbremsing etter landing. Støyreduserende prosedyretiltak ved avgang kan være rullende start og endret stigevinkel ved utflyging. ICAO angis i sine anbefalinger to mulige støyforebyggende utflygingsprosedyrer, kalt 1 og 2. De gir mulighet for noe redusert avgangsstøy enten nær flyplassen, eller ved overflyging på noe større avstand (ca 5 km) fra flyplasser. I denne sammenheng kan flystøy betraktes som en ballong. Klemmes den sammen ett sted, vil den tyte ut et annet sted. Reduksjon av støy i fjernområdet gir økt støybelastning nær flyplassen. Banebruk Banebruk, gitt ved valg av bane- og flygeretning, bør i størst mulig grad dirigeres slik at den gir minst mulig overflyging over eksisterende og planlagt bebyggelse. Omfanget av disse tiltak begrenses av 142
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) sikkerhetsmessige og praktiske hensyn. Hovedregelen er at både landinger og avganger skal gå mot vinden. Endring av banesystemer Der rullebanens beliggenhet og orientering gjør det umulig å styre flytrafikken uten stor støybelastning på bebygde eller andre støyømfintlige områder eller eventuelle verdifulle utbyggingsområder, kan rullebanen forlenges, dreies eller forskyves. Dette medfører imidlertid alltid store kostnader som må vurderes opp mot gevinsten. Utbygging av taksebaner og tverrforbindelser mellom takse- og rullebane vil ofte kunne føre til mer fleksibel trafikkavvikling og tillate støysvake flyoperasjoner. Skjerming Effektiv skjerming mot støy forutsetter at støykilden blir dekket bak skjermen. Refleksjoner kan imidlertid skape uønsket merbelastning i uskjermede områder. I praksis er det mest aktuelt å avskjerme begrensede området, fortrinnsvis terminalområde. I dette området foregår aktiviteter som kjøring av aggregater, taksing, motorkjøring etc. Bygninger bør utformes og plasseres med støyskjerming for øye. Dette vil ofte være billigste og mest effektive skjermingsløsning. Det finnes gode eksempler på at terminalbygninger kan nyttes som effektiv støyskjerm mot nærliggende boligbebyggelse. Spesielt støyende aktiviteter som motortesting bør være særskilt avskjermet, og bruken bør vurderes tidsbegrenset. Isolasjon av boliger De boliger som allerede er sterkt belastet med støy bør vurderes tilleggsisolert. Som et minimum skal alle være sikret et innendørs støynivå innenfor de krav som finnes i forurensningsforskriften (tidligere grenseverdiforskriften). I henhold til denne forskriften skal innendørs A-veid døgnekvivalentnivå ikke overskride 42 dB i eksisterende boliger. Trafikkrestriksjoner Støy om natten er spesielt belastende. Også på hellig- og fridager vil folk flest føle seg mer sjenert. Det kan derfor være aktuelt å begrense trafikken i disse tidsrom. En kan enten innføre restriksjoner eller avgifter som kan påvirke tidsfordelingen. Bakkeaktiviteter som ikke er helt påkrevet i forbindelse med flyging bør legges til travle perioder på døgnet, hvor støyfølsomheten normalt er noe mindre. Tidsrestriksjoner kan berøre hele ruteopplegg og derfor i urimelig grad hemme kommunikasjonen i landsdelen. Tidsrestriksjoner på spesielle flytyper eller knyttet til flyenes støynivå er tiltak som lettere kan gjennomføres. Slike restriksjoner gjelder på Oslo lufthavn Gardermoen. Overføring av trafikk Der det finnes flere flyplasser som med rimelighet kan dekke samme område, bør flyoperasjoner til ugunstige tider legges til den flyplass hvor de gir minst støyproblemer. Dette tiltaket kan spesielt være aktuelt for deler av militærtrafikken (nattflyging). Praktisk analyse og gjennomføring Arealplanleggernes behov for beskyttelse av eksisterende og fremtidige støyfølsomme områder er et naturlig utgangspunkt. En praktisk realistisk analyse av muligheter til innføring av flystøyreduserende tiltak, og virkningene av slike, må baseres på flystøysonegrenser beregnet i henhold til gjeldende retningslinjerog for den aktuelle basissituasjonen. På dette grunnlag kan en støybegrensningsplan lages, hvor tilpassede tiltak evalueres. Det må også vurderes i hvilken grad eksisterende navigasjonshjelpemidler er tilstrekkelige for å dekke de behov mulige effektive støyreduksjonstiltak vil kreve. I denne analysen hører det også med et kostnadsoverslag dersom det avdekkes behov for nye hjelpemidler. 143
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 101 and 102: Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 141: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?