Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) Meldingskravet gjelder ikke virksomhet som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven eller annet lovverk som krever vurdering av helsekonsekvenser. Internkontroll Den ansvarlige skal føre internkontroll for å påse at ovennevnte krav etterleves, dvs. at det skal etableres rutiner som sikrer og dokumenterer at blant annet støykrav overholdes. Dette bør tas inn i bedriftens internkontroll etter HMS-forskriften, og må være del av kvalitetssystemet til bedrifter sertifisert etter EMAS / ISO 14.000. 5.2.4 Tilsyn. Kommunens virkemidler og plikter. Kommunen fører tilsyn med at kravene overholdes, og kan her benytte følgende virkemidler jf. kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a: • Kreve at den ansvarlige utreder helserelevante støykonsekvenser av eksisterende eller planlagt virksomhet, jfr § 4a-5. Krav om støyfaglig utredning (se kapittel 3) kan ved behov hjemles i denne paragrafen. • Pålegge den som planlegger eller driver støyende virksomhet å gi støyrelevante opplysninger til kommunen eller til allmennheten, jfr § 4a-6. • På den ansvarliges bekostning gjennomføre gransking av eiendom eller virksomhet, herunder støykartlegging, og kreve fremlagt dokumenter etc, jfr § 4a-7. • Kreve retting av forhold ved en eiendom eller virksomhet hvis forholdet direkte eller indirekte kan gi støy med negativ helsevirkning, jfr § 4a-8. • Ilegge tvangsmulkt ved oversittelse av frist for retting, jfr § 4a-9. • Kreve stansing av virksomhet som medfører overhengende fare for helseskade, for eksempel larmskade og alvorlige søvnforstyrrelser, jfr § 4a-10. Myndigheten kan delegeres til annen kommune eller til et interkommunalt organ. Vedtak etter kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a kan påklages til fylkesmannen. Kommunen / interkommunalt organ skal ha tilknyttet en eller flere kommuneleger, som blant annet skal være medisinsk-faglig rådgiver. Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge kommunens saker om miljørettet helsevern. Noen kommuner har også eget teknisk/hygienisk personell, miljøhygienikere, helserådsinspektører eller liknende som er spesialister innen miljørettet helsevern. Enkelte kommuner har også samlokalisert forvaltningen knyttet til miljøvern og miljørettet helsevern. 5.2.5 Samordning med annet regelverk og andre myndigheter Kommunens rolle etter kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a Kommunen skal ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan innvirke på befolkningens helse, herunder støy som problem, og støyfrie områder som ressurs (se kapittel 3.6). Oversikten skal i tilstrekkelig grad omfatte: • Vurdering av støy som miljøfaktor, og årsakene til denne. • Vurdering av støyens helseeffekter på befolkningen. • Forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avbøtende tiltak. På bakgrunn av slik oversikt skal kommunen gi råd og uttalelser om helsemessige forhold overfor både andre fagmyndigheter, som for eksempel plan- og bygningsmyndighetene og forurensnings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningen for øvrig. Dersom kommunen blir kjent med forhold som vedrører arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven eller forurensningsloven, skal kommunen underrette de øvrige berørte fagmyndigheter slik at disse kan fatte vedtak. 92
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Ordinære planprosesser skal følges Kommunehelsetjenestelovens relativt brede virkeområde og omfattende virkemiddelarsenal vil overlappe annet regelverk, særlig forurensingsloven og plan- og bygningsloven. Det kreves imidlertid at helsehensyn, så langt som mulig skal ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Kommunehelsetjenesteloven skal ikke avløse eller systematisk overstyre disse, men være et sikkerhetsnett; dvs. å supplere i spesielle tilfeller eller ved særlige behov. I forhold til planlegging av ny virksomhet eller arealbruk må derfor kommunehelsetjenesten primært fremme sine synspunkter i behandlingen av konsekvensutredninger og arealplaner etter plan- og bygningsloven. Bruk av grenseverdier for støy Bruken av kommunehelsetjenesteloven bør avpasses etter praksis i støybekjempelse etter annet lovverk Håndhevelse av kommunehelsetjenesteloven bygger i høy grad på utøvelse av medisinsk og miljøfaglig skjønn. Med unntak av Oslos lokale forskrifter er det for eksempel ikke gitt grenseverdier eller veiledende støynormer med hjemmel i loven/forskriften. Det forventes imidlertid at en i saksbehandlingen har oversikt over andre myndigheters grenseverdier, for eksempeli forurensings- produkt-, arbeidsmiljø-, plan- og bygningslovgivningen, og tar hensyn til disse. Dessuten kreves det forholdsmessighet mellom de pliktene og utgiftene et vedtak påfører noen og de helsemessige fordelene dette vedtaket skal føre til. Plansituasjoner I vanlige planleggingssituasjoner, der avstander og støyreduserende tiltak blir dimensjonert for å tilfredsstille retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging bør kommunehelsetjenesteloven og begrepet ” kan ha innvirkning på helsen” ikke brukes. I motsatt fall vil kommunehelsetjenesteloven systematisk overstyre gjeldende plankriterier. Bare dersom planleggingssituasjonen skiller seg ut som spesiell (mangesidig belastning, spesielt belastende type støy eller type tidsfordeling, spesielt følsom befolkningsgruppe, mv) bør helsemyndigheten eventuelt gå inn i saken. Opprydding – eksisterende virksomhet I opprydningssituasjoner (avbøtende tiltak der visse grenser, tydelig høyere enn planleggingsgrensene, overskrides) bør heller ikke de vanlige situasjonene gripes med kommunehelsetjenesteloven. Slik reaksjon bør være forbeholdt situasjoner som er spesielle (jf. plansituasjoner, se over) eller der det er særlig gode muligheter til større forbedring. Der forurensingsforskriftens kapittel 5 om støy (tidligere grenseverdiforskriften) eller annet regelverk fastsetter støykrav, skal det i utgangspunktet ikke stilles strengere krav for eksisterende virksomheter. Men det kan likevel være viktige forhold som ikke er fanget opp i forurensingsforskriften, og som det bør tas hensyn til, slik som maksimalstøy, støy på spesielle tider av døgnet, etc. Avpasset bruk av kommunehelsetjenesteloven etter nivået i gjeldende støykriterier og gjeldende opprydningsprogrammer betyr også at en i praksis bør ha visse terskler for å introdusere begrepet ” kan ha innvirkning på helsen”. Planleggingsgrensen vil for eksempel ofte ligge ved et støynivå der 10 % av en normalbefolkning er ”sterkt plaget”, mens oppryddingsgrensene kan ligge betydelig høyere. Ved bruk av kommunehelsetjenesteloven i oppryddingssituasjoner for eksisterende virksomhet bør kommunehelsetjenesten være varsom med å bruke anbefalte grenseverdier i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging direkte. Disse grensene er satt ut fra hva som anses som realistisk å oppnå ved etablering av ny virksomhet, og kan i mange tilfeller være svært vanskelig og/eller kostbart å tilfredsstille for eksisterende virksomhet. Kravet om forholdsmessighet tilsier at det i hvert enkelt tilfelle må gjøres en konkret vurdering av nivå på eventuelle grenseverdier som fastsettes i vedtak etter kommunehelsetjenesteloven. 93
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 91: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 101 and 102: Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?