Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
2 Støysonekart rundt støykilder
2.1 Inndeling i støysoner
Retningslinjen legger opp til at anleggseiere skal beregne to støysoner rundt sin virksomhet, rød og gul
sone. Rød sone er nærmest kilden og har følgelig høyest støynivå.
Kriteriene for soneinndeling er en kombinasjon av ekvivalentnivågrenser, gitt i målestørrelsen Lden, og
maksimalstøygrenser. For kilder som har jevn, vedvarende aktivitet vil ekvivalentnivåene vanligvis
være dimensjonerende for støysonene. Dette vil for eksempel være hovedregel for vegtrafikk. For
kilder som har få hendelser med høye nivåer om natten, vil maksimalnivå i nattperioden kunne være
avgjørende for sonestørrelsen. Dette kan for eksempel gjelde enkelte flyplasser og togstrekninger med
godstrafikk på natt. Skytebaner og motorsportbaner er kilder som ofte har kortvarig, spredt aktivitet.
For disse kildene er det derfor satt krav til maksimalstøygrenser også på dag og kveld, og dette kravet
vil kunne bestemme soneutbredelsen ved mange av anleggene.
Det skal normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy i byggesaker utenfor gul sone, og det
vil i de fleste tilfeller ikke kreves særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Et unntak
her er kravene til maksimalstøy i nattperioden for fly- og banestøy. Dette er de to støykildene med
høyest tillatte maksimalnivåer fra enkelthendelser. Ved bygging nær grensen til gul sone kan det
fremdeles være behov for tiltak i forhold til å innfri maksimalstøygrensen på LpAFmax 45 dB i
nattperioden, som er kravet til nye boliger i teknisk forskrift med tilhørende standard NS8175, klasse
C. Dette gjelder spesielt bygninger med lette konstruksjoner. Overskridelser av maksimalnivågrensene
innendørs kan også forekomme i rom som har ventiler som ikke er lyddempet.
Områder hvor støy er kartlagt av aktuelle anleggseiere, og som ligger utenfor gul sone omtales i retningslinjen
som hvit sone. Områder som ikke er kartlagt benevnes i veilederen som ”grå” områder,
dvs. grå sone.
2.1.1 Oppfangingskriterier for støysoneberegninger
Støysoner bør beregnes i alle tilfeller hvor støykildene antas å utstråle støy som overskrider den nedre
grensen for gul sone (se tabell 1 i retningslinjen) for vedkommende kilde, beregnet ved minst ett av
følgende punkter:
a) utenfor fasaden til støyutsatte bygninger med støyfølsomt bruksformål nær kilden,
b) ved kildens yttergrense. Med yttergrense menes eiendomsgrensen til støykilden eller grense til
annet arealbruksformål. Dette betyr at det bør utarbeides støysonekart dersom gul sone sannsynligvis
strekker seg utover kildens yttergrense, jfr figur 7.
I mange tilfeller vil ikke støynivået være kjent på forhånd når en konkret sak skal behandles. Forenklede
beregninger eller målinger kan da være til hjelp for å fastslå om støynivået overskrider grensene
som er gitt i tabell 1. Metoder for dette er angitt i kapittel 9.
17