Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 8.2.3 Støysonekart for motorisert ferdsel Så langt det er mulig bør kommunen kanalisere motorisert ferdsel til definerte områder og traseer og utarbeide støysonekart for disse områdene/traseene. I tillegg til rød og gul sone bør det kartlegges en ”hvit” sone for hørbar støy. Kartleggingen bør vise området som berøres av den støyen som skapes av ett enkelt kjøretøy/fartøy supplert med beregninger/antagelser om antall slike hendelser per dag/uke/år. Støysonekartene for motorisert ferdsel bør så sammenholdes med kartlegging av stille områder for eventuelt justering av traseer og andre relevante tiltak for å redusere støyplagen. Utarbeiding av støysonekart og kartlegging av stille områder bør gjennomføres som et ledd i at kommunen utarbeider en plan for motorisert ferdsel i kommunen. Dersom det ikke allerede er gjort beregninger av støy fra ulike motoriserte kjøretøy/fartøy, må dette gjøres, også i forhold til ulike hastigheter. Det må defineres et nivå for hva som regnes for ”hørbar” støy ut fra hva som er antatt bakgrunnsstøy i det berørte området. I større natur- og friluftsområder bør nivåer over LpAFmax 35 dB regnes som hørbart. 8.2.4 Beregnings- og målemetoder Til beregning av støy fra motorferdsel i utmark anbefales nordisk beregningsmetode for industristøy, se kapittel 9.7. Metodikken er tilnærmet den samme som for motorsport. Emisjonsdata for snøscooter er gitt som vedlegg til beregningsmetoden for motorsport. 8.2.5 Forebygging og tiltak En restriktiv kommunal praksis med hensyn til å gi dispensasjon til motorisert ferdsel er et viktig tiltak for å forebygge støyplage fra slik ferdsel. Kommunene har gode muligheter i eksisterende regelverk for motorisert ferdsel til å regulere og begrense både den ferdselen som det gis dispensasjon til og den ferdselen som er direkte tillatt med hjemmel i motorferdselloven eller nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag. Kommunen bør benytte disse mulighetene til å begrense støyplagene. Ferdselen bør i størst mulig grad kanaliseres til bestemte tider og til bestemte områder/traseer der ferdselen vil være til minst mulig ulempe for andre interesser. Tilsvarende som for båttrafikk på sjøen vil krav om nedsatt hastighet også begrense støyplagene. Støykrav til kjøretøy og fartøy er også aktuelle virkemidler. 8.2.6 Litteratur og lenker • Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag • Forskrift av 14. mars 1988 nr 225 om bruk av kommunens myndighet etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag - forbud mot helikopterskiing og liknende. • Forskrift av 15. mai 1988 nr 356 om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. • Miljøverndepartementets Rundskriv T-1/96: ”Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82”. • Direktoratet for naturforvaltning: nettsider om motorferdsel i utmark 210
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 8.3 Serveringssteder 8.3.1 Støykildebeskrivelse Støy fra serveringssteder som restaurant, diskotek, gatekjøkken m.v. er en vanlig problemstilling i sentrumsområder i byer og tettsteder. En rekke støykilder er aktuelle: vifteanlegg for ventilasjon/kjøling, støy fra varelevering, støy fra gjester som går til/fra eller er ute og røyker, og støy fra kjøkken eller danselokale, som forplantes ut gjennom åpne vinduer/dører eller gjennom vegger/etasjeskiller til naboer. Lyd fra musikkanlegg lages ofte svært bassrik (høye nivåer under 200 Hz). Samtidig har bygningskonstruksjonene vanligvis dårlig lydisolering i dette området. cáÖìê=82W=s~åäáÖÉ=ëí›óâáäÇÉê=îÉÇ=ëÉêîÉêáåÖëëíÉÇ= Vanlige støykonflikter Restaurant med dansemusikk eller nattåpent gir nesten alltid støykonflikt om den er lokalisert nærmere bolig enn ca. 100 m. Forstyrrelse av søvn og hvile er vanlig. 8.3.2 Aktuelt regelverk Teknisk forskrift etter plan- og bygningsloven stiller strenge krav om lydisolasjon fra næringslokaler til boliger i samme bygning (se kapittel 3.1.2). Etter NS 8175 klasse C skal støynivå fra tekniske installasjoner i restaurant ikke overstige 27 dB i boligrom i samme eller omliggende bygning. I nattperioden skal støy fra tekniske installasjoner ikke overskride LAFmax = 35 dB (kveld 40 dB) utenfor boligvindu. Kravet gjelder ved etablering av nye boliger eller ny restaurant. Musikkanlegg er ikke betraktet som en teknisk installasjon som er nødvendig for drift av bygningen, og lyd fra musikkanlegg er derfor ikke regulert av teknisk forskrift. Kommunen kan regulere forholdet ved bruk av kommunehelsetjenesteloven dersom støyen vurderes som helseskadelig (se kapittel 5.2). I NS 8175 er det også anbefalt at diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l. ikke bør plasseres i samme bygning som boliger. For å oppnå tilstrekkelig lydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, skal grenseverdier for lydnivå for musikkaktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner og brukes som utgangspunkt for grenseverdier for lydisolasjon. 211
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 209: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?