Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
8.2 Motorferdsel i utmark og vassdrag
8.2.1 Støykildebeskrivelse
Støy fra motorisert ferdsel i utmark omfatter støy fra snøscootere, terrengmotorsykler, firehjulinger og
andre kjøretøy beregnet på kjøring i terrenget på snødekt mark eller barmark, motorbåter og andre
motorfartøy samt luftfartøy som fly og helikopter. Støy fra disse kildene er særlig et problem i områder
som er viktige for friluftsliv, fordi støyen forringer muligheten til å oppleve stillhet og ro, som er
blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv.
Kildeeiere vil ofte være privatpersoner. Mye av ferdselen foregår imidlertid etter dispensasjon gitt av
kommunen. Kommunen kan også til en viss grad regulere, begrense og kanalisere ferdsel som har
direkte hjemmel i lov om motorferdsel i utmark, eller i nasjonal forskrift til loven. Forsvaret er kildeeier
for støy som skapes som resultat av forsvarets øvelser, forflytninger og transporter.
Støybildet vil i hovedsak ha preg av enkelthendelser, som vil inntreffe med varierende frekvens. Støy
forårsaket av transport til hytter vil for eksempel oftere inntreffe i helger og ferier enn ellers i året.
Deler av ferdselen vil være relativt forutsigbar og knyttet til bestemte områder og traseer, for eksempel
transport til hytter etter traseer fastsatt av kommunen, oppkjøring av skiløyper, bruk av motorbåt og
lignende. Minst forutsigbar er den ulovlige kjøringen med snøscooter, som i noen områder har et betydelig
omfang. Sightseeing-flyging med helikopter og småfly er en annen form for lite forutsigbar
støykilde. Kun område for start/landingsplass reguleres av motorferdselloven.
Støy fra motorisert ferdsel vil i hovedsak være støy fra kjøretøyene/fartøyenes motor. Motorstørrelse
og hastighet vil være avgjørende for hvor mye støy som produseres. Ved flyging vil i tillegg høyde
over bakken ha betydning. Topografi, vindretning og vindstyrke er andre faktorer som vil ha betydning
for støybildet.
Vanlige støykonflikter
Den typiske konflikten vil være mellom turgåere som søker ro og stillhet og fører av motorisert kjøretøy/fartøy.
Konflikten vil være størst i store, urørte områder der turgåernes ønske om /behov for stillhet
er størst (jfr. kapittel 3.6 om stille områder) samt i bynære markaområder der antallet mennesker
som søker stillhet og ro kan være betydelig.
Det betyr mye for graden av konflikt om kjøringen er og/eller oppleves å være nyttekjøring, fornøyelseskjøring
og/eller tullkjøring/ulovlig kjøring. Kjøring som oppleves å være åpenbart lovlig kjøring til
nytteformål vil gi mindre grad av konflikt enn kjøring som oppleves som unødvendig kjøring/fornøyelseskjøring
og ulovlig kjøring.
Konflikt vil først og fremst oppstå når grensene for lovlig kjøring til nytteformål strekkes utover det
som oppleves som akseptabelt av andre brukere av de samme områdene, enten dette skyldes den enkeltes
atferd eller kommunens regulering og dispensasjonspraksis.
8.2.2 Aktuelt regelverk
Motorisert ferdsel i utmark og vassdrag reguleres av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.
juni 1977 nr. 82 og tilhørende forskrifter. Formålet med loven er ”ut fra et samfunnsmessighelhetssyn
å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”.
Behovet for å regulere motorisert ferdsel i utmark er blant annet at slik ferdsel skaper betydelig
støy som kan være til ulempe for andre brukere av naturen.
209