Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
Ny bebyggelse:
Sjekkliste for utarbeiding og behandling av reguleringsplan
Er det stilt overordnete støykrav i overordnet plan? Er det i kommuneplan, kommunedelplan eller
reguleringsplan stilt konkrete krav til utforming eller støynivåer? Slike krav kan begrense eller
åpne adgang til å lage ensidige leiligheter, private uteplasser som vinterhage, felles uteplass i
naboområde, mv. Byggegrenser langs offentlige veger (enten med hjemmel i plan etter plan- og
bygningsloven eller vegloven § 29) kan også ha relevans for støy.
Er det skissert alternative versjoner av den nye bebyggelsen? Dersom det er åpenbart at det
må tas plangrep for å håndtere støyen – og at tilfredsstillelse av grensene i retningslinjenes tabell
2 kanskje ikke er sikker, bør det vises og vurderes alternative versjoner av utbyggingen.
Her bør for eksempel mulighetene til å lage uteplasser for opphold og stille side for oppholdsrom
framgå. Slik skisse bør komme tidlig, før prosjektet er blitt detaljert, og kan gi god sikkerhet
mot senere overraskelser i prosjektet.
Er utbyggingen tenkt i et område som krever ekstra støyhensyn på grunn av spesiell belastningssituasjon?
Det er kjent at områder som har 1) nærområder med særlig mye støy (typiske
byområder), 2) støybelastning fra flere kanter (flere veger, eller veg som går rundt) eller 3) særlig
stor nattrafikk (tilfart til nattferge, mv) – kan oppleve større støyplage enn det de vanlige
støygrensene tar høyde for. I slike områder vil det være naturlig å skjerpe støykravene noe –
eksempelvis 3-5 dB.
Vil utbygger stille større krav enn vanlig? Grenseverdiene i retningslinjene er laget for vanlig
standard – tilsvarende klasse C i lydklassestandarden NS8175. Dersom utbygger vil ha høyere
standard – tilsvarende klasse B eller A, må kravene skjerpes tilsvarende.
Er det laget relevante formuleringer om støy og støytiltak i reguleringsbestemmelsene? (Krav til
høyeste støy på støyside, støy på stille side, støy på uteplasser, kvalitet og tilgjengelighet for
uteplasser, plassering og høyder på skjermer/voller, rekkefølgebestemmelser).
Er det laget støyfaglig utredning på plannivå som dokumenterer støy ved aktuelle bygningsfasader
og uteplasser? I utredningen må det brukes riktig trafikkprognose og innarbeides nødvendige
skjermingstiltak. Støyen må være vist ved aktuelle etasjer og fasader. Der prognoser
for framtidig støybelastning viser økende støy, bør tiltak dimensjoneres for å tilfredsstille støygrensene
minimum 10 år framover i tid. Eventuelt behov for særlige støyhensyn i byggesaken
(trafikkstøyreduksjon i fasadeelementer, ventilasjon, solavskjerming, mv) bør anskueliggjøres.
Ny bebyggelse:
Sjekkliste for byggesak
Til bruk for utbygger til utførelse, for kommunen til kontroll.
Er det stilt overordnete støykrav i gjeldende plan etter plan- og bygningsloven? Er det i kommuneplan,
kommunedelplan eller reguleringsplan stilt konkrete krav til utforming eller støynivåer?
Byggegrenser langs offentlige veger (enten med hjemmel i plan etter plan- og bygningsloven eller
vegloven § 29) kan også ha relevans for støy. Dersom det ikke er fastsatt annen byggegrense
gjennom plan etter plan og bygningsloven eller særskilt vedtak etter vegloven, gjelder de alminnelige
byggegrensene i vegloven § 29 som er 50 m fra riksveg og 15 m fra fylkesveg og
kommunal veg. Avvik fra byggegrense som følger av plan av etter plan- og bygningsloven forutsetter
at kommunen fatter vedtak om planendring eller dispensasjon etter bestemmelsene i
plan- og bygningsloven. Avvik fra byggegrense som følger av vegloven § 29, forutsetter imidlertid
at vegmyndighetene fatter vedtak om dispensasjon etter vegloven § 30.
Er det laget støydokumentasjon for byggesaken – som viser at støyen i utsatte rom blir tilfredsstillende
lav og hvilke bygningsmessige utførelser som er nødvendige, jfr. støyutredning på
plannivå (isoleringskrav, nødvendig lokal skjerming)? Dokumentasjonen er en nødvendig del av
utbygger sin prosjektering. Der prognoser for framtidig støybelastning viser økende støy, bør tiltak
være dimensjonert for å tilfredsstille støygrensene minimum 10 år framover i tid.
Er det utført kontroll av støyreduksjon i fasader og støynivå på uteplasser? Kontrollmålinger av
støy fra vegtrafikk er like viktig som kontrollmålinger av intern lydisolering, og bør inngå som del
av internkontrollen i større prosjekter.
49