Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
Enkle målinger av A-veid lydnivå for SL79 utført i 1991 og 1999 tyder på at vognene avstråler omtrent
like mye lyd (per meter toglengde) som NSB lokaltog BM69 ved kjørefart 40 km/t, ca. 1 dB mer
ved 50 km/t og ca. 2dB mer ved 60-70 km/t. Men dette forholdet forverres for trikkens vedkommende
ved at den normalt kjører på en gateflate som er hard, mens togsporet er fundamentert på pukkballast
som har gode lydabsorberende egenskaper. Sammenliknes maksimalt lydnivå i 10 meter avstand ved
kjørefart 50 km/t for en SL79 i gatetrafikk med gjennomsnittsverdiene for BM69, ligger trikken således
omkring 87 dB og toget omkring 80 dB. Tilgjengelige måledata gir ikke informasjon om frekvensfordeling
av lyden.
Det finnes en god del måledata fra utenlandske trikker, og en undersøkelse utført av KILDE Akustikk
i 1991 viste at de mest støysvake gatetrikkene var ca.7 dB mer stillegående enn SL79 på det tidspunktet.
Måledata for den nyere SL95 trikken finnes i begrenset omfang. Oslo Sporveiers data viser at de
gir omtrent samme luftlydavstråling som de gamle trikkene på rettstrekninger. Ved ujevn skinnegang
kan støynivået være svakt høyere. Samtidig antydes at vibrasjonsnivå og kurveskrik kan ligge noe
høyere enn for SL79.
Målinger utført på Kolsåsbanen i 2002, før skinnesliping, viser at lydavstrålingen fra T-banen var omtrent
3 dB høyere enn for BM69 ved 35 km/t. Banen trafikkeres av vogner i 1300 serien. Banen beskrives
som nedslitt og resultatene antyder hvor viktig vedlikehold av skinne- og hjuloverflate er for
lydnivået. Etter skinnesliping ble lydnivået målt på nytt i 2004/5 og viste da verdier omtrent som for
BM69. Målepunktet var plassert ved en kurve og kan derfor innholde bidrag av kurveskrik (se under).
Målinger utført på Sognsvannsbanen i 2002 etter oppgradering av banen, viser maksimalnivå 80-87
dB etter "normalisering" til kjørefart 50 km/t og måleavstand 10 meter. BM69 gir til sammenligning
ca. 80 dB. På tre av målestedene ligger målte verdier omkring 80 dB på de to andre ved 86-87 dB.
Den ene av de sistnevnte ligger på en rettstrekning, den andre ved en kurve og kan dermed inneholde
bidrag av kurveskrik. Ellers kan forskjeller i størrelsesorden 5-10 dB også god forklares med ulikheter
i skinnetilstand fra sted til sted. Banen trafikkeres av vogner i 1000- og 1100 serien.
Måledata for de nye T2000 vognene er ikke generelt tilgjengelige, men Oslo Sporveier viser til upubliserte
data for rettstrekninger som antyder at T2000 gir i underkant av 80 dB der de eldre vognene gir i
overkant av 80 dB. Samtidig har Oslo Sporveier erfaring med at T2000 er klart bedre i kurver med
henblikk på kurveskrik.
Kurveskrik
Kurveskrik oppstår når hjulene blir "tvunget" rundt en kurve, og hjulet på ytterskinnen har en lengre
avstand å gå enn det på innerskinnen, samtidig som hjulflensen står litt på skrå mot skinna. Kurveskrik
opptrer ikke for alle hjul, i alle kurver eller i alle situasjoner, og er derfor vanskelig å ta med i
støyberegningene. De merkes også på tog, men mange av eksemplene som finnes i litteraturen gjelder
for trikk eller T-bane. Slike baner har ofte mange kurver med liten radius, og trafikkerer strekninger i
tett bebyggelse. Innvirkning av kurveskrikene blir da spesielt viktig, og det er gjort mange forsøk på å
eliminere dette lydbidraget.
Målinger uført på nye trikker i Bilbao illustrerer disse forholdene ganske godt. Det ble utført støymålinger
på to steder: et sted med kurveradius ca. 50 meter og kjørefart 15-20 km/t og et med kurveradius
21,5m og kjørefart 10-15 km/t. Vognene er utstyrt med smøreutstyr for å redusere friksjonen mellom
skinne og hjul. Målinger ble uført både med tørre og smurte skinner. Dominerende frekvenser for kurveskrik
var 800 Hz med relativt stabilt bidrag, og 2000 + 4000 Hz med mer tilfeldige bidrag. Smøringen
reduserte spesielt bidraget ved 800 Hz mens de to andre bidragene ble uendret og tildels forsterket.
For den slakkeste kurven var gjennomsnittlig forbedring i A-veid lydnivå 1-3 dB, for den
krappeste 3-8 dB. Et eksempel på smøreeffekten i sistnevnte tilfelle er vist i figur 55.
128