Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) skrift. Deretter i prioriteringen kommer ekvivalent lydnivå utendørs, og til slutt maksimalnivå utendørs. 3.2.6 Hvit sone I hvit sone er støyforholdene tilfredsstillende, så lenge det ikke tilkommer nye støykilder. Utbygging til alle typer formål skal i utgangspunktet tillates innenfor hvit sone uten krav om støyfaglig utredning. Beregningene som ligger til grunn for sonekartfestingen er konservativ (gir lavere støynivåer) i forhold til virkelige støynivåer, og en vil dermed ha en viss ”sikkerhetsmargin”. Dertil er beregningene normalt utført for en høyde 4 m over terreng, hvor støynivåene vanligvis vil være høyere enn 1,5 m over terreng, som er den mest relevante høyden for uteopphold. I nærheten av gul sone kan det likevel være aktuelt å vurdere nøyaktigheten til beregningsmetoden som er benyttet til å kartfeste støysonen, for eksempel der maksimalstøy bør tas i betraktning. Videre kan det være aktuelt å vurdere skjønnsmessig hvordan eventuelle sumstøyforhold vil påvirke situasjonen (gul sone dekker bare bidraget fra enkeltkilder). Høye bygninger kan også gi grunnlag for særskilt vurdering. Alt dette er forhold som hver for seg eller samlet kan tilsi krav om utarbeidelse av egen støyfaglig utredning også i hvit sone. Ved overskridelse av anbefalte støynivåer i tabell 2, bør videre planlegging skje etter retningslinjene for gul sone. 3.2.7 Grå sone – ikke kartlagte områder Kommunen kan benytte grå sone for å angi områder der det er grunn til å mistenke at støynivå vil overskride kravene til kartfesting av gul og rød sone, men der nødvendig beregning ikke er gjennomført. Dersom det vurderes eller planlegges utnyttelse av områdene med støyfølsomt bruksformål, skal det stilles krav om utarbeidelse av en støyfaglig utredning som grunnlag for avklare om støynivåene kan komme til å overskride anbefalte grenser i tabell 2. Dersom nivåene i tabell 2 overskrides bør videre saksgang skje etter retningslinjene for ny bebyggelse i gul sone, se kapittel 3.2.1. For øvrig bør videre saksbehandling kunne skje uten ytterligere støyrelaterte utredninger. Figur 16: I bysentra er støy fra flere kilder mer regelen enn unntaket. Foto: Statens vegvesen 46
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 3.2.8 Behandling av flerkildeproblematikk I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom kommunen har valgt å vise overlappende støysoner på sitt støykart, vil det kunne leses direkte av kartet hvilke områder dette gjelder. For øvrig er flerkildeproblematikk et tema som vil komme i forbindelse med støyfaglig utredning for utbyggingsprosjektet. Retningslinjens kapittel 3.2.4 sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 dB strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 2. Dette er for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalte nivåer. Flerkildeproblematikk ved etablering av ny bebyggelse – et eksempel I et tenkt eksempel har vi to ulike kilder, en riksveg og en jernbane, som bidrar med ekvivalent støynivå på henholdsvis L den 56 dB og L den 59 dB ved et mulig utbyggingsområde i gul sone. Samlet støynivå på området vil da være L den 61 dB. Kommunen aksepterer utbygging på området dersom utbygger plasserer bygninger slik at stille side i forhold til vegtrafikk oppnås og forøvrig gjennomfører avbøtende tiltak i forhold til retningslinjens anbefalinger. I utgangspunktet gir retningslinjene anbefalte grenseverdier for hver enkelt kilde. Dette tilsier at kravene fra kommunens side i dette tilfellet burde være Lden 55 dB i forhold til vegtrafikk og Lden 58 dB i forhold til jernbane. Samlet støynivå ville da bli Lden 60 dB ved boligen, noe som er over retningslinjenes anbefalinger for både veg og bane. I tillegg kommer støyen her fra to kilder, med ulike karakteristikker, tidsfordeling m.v. Dette gjør at støyplagene for beboerne med stor sannsynlighet er større enn dersom de bare var utsatt for støy fra en av kildene. For å unngå at boliger i områder som er utsatt for flere kilder skal får lavere miljøkvalitet enn boliger som bare er utsatt for en av kildene, bør kommunen i henhold til retningslinjens kap. 3.2.4 ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse vurdere å benytte inntil 3 dB strengere grenser for hver enkelt kilde. I vårt eksempel vil det bety at kommunen overfor utbygger burde stille krav til Lden 52 dB i forhold til vegtrafikk og L den 55 dB i forhold til jernbane. Samlet støynivå ved framtidig bolig vil med det kunne bli opp til 57 dB. I stedet for å benytte 3 dB korreksjon rent skjematisk, kan kommunen velge å stille mer nyanserte krav, ut fra hvilke muligheter og kostnader som er tilknyttet avbøtende tiltak i forhold til hver av kildene. Hvordan støy fra kildene forløper i tid, hvilken kilde som er mest dominerende og hvordan boligenes eksponering i forhold til kildene er (retning, solforhold etc) kan tas med i betraktningen i en slik konkret vurdering. 47
Page 1 and 2: Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 45: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 97 and 98:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?