Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)
sonegrensene tidligere i stor grad blitt bestemt av MFN. For en del av disse flyplassene vil den nye
retningslinjen kunne medføre betydelig mindre flystøysoner, avhengig av hvor sterkt dimensjonerende
maksimalnivåene på dagtid har vært i forhold til ekvivalentnivå. For disse typene av flyplass anbefales
en utvidet kartlegging som også viser alternative mål for støybelastningen, for eksempel konturer for
maksimalnivåer av type L5AS for de samme døgnperiodene som det beregnes LASmax, Lday, Levening og
Lnight.
Flystøy er eneste kilde som i retningslinje T-1442 har maksimalstøygrenser gitt i L5AS, dvs. med tidskonstant
”Slow” (1 sekund). Øvrige kilder har tilsvarende maksimalstøykrav gitt ved L5AF, dvs. med
tidskonstant ”Fast” (0,125 sekund). Forskjellen her skyldes at tilgjengelige støydata og alle gjeldende
beregningsmodeller for flystøy er basert på et datagrunnlag med LASmax-verdier, og derfor ikke kan
beregne i LAFmax. Det er imidlertid verdt å merke seg at kravene til innendørs maksimalt støynivå i
teknisk forskrift NS 8175 er gitt i LAFmax. Innendørs vil støyspektret være klart lavfrekvensdominert.
Derfor har tidskonstanten i slike spesielle situasjoner mindre betydning.
Ordinære flybevegelser er relativt langvarige støyhendelser, og forskjellen mellom maksimalnivåene
LASmax og LAFmax vil da ikke være stor, typisk mindre enn 0,7 dB. Dette ligger innenfor beregningsprogrammets
nøyaktighet for beregning av maksimalnivåer, og bekrefter at det ikke er noen praktisk differanse
mellom LAS og LAF for flystøy.
Støybelastningskart
Med støybelastningskart forstår vi all annen utendørs støykartlegging enn støysonekart. Et støybelastningskart
kan således vise konturer for A-veid døgnekvivalentnivå, til bruk ved vurdering av forhold
knyttet til teknisk forskrift eller forurensningsforskrift. Tilsvarende kan kart som viser konturer for
maksimalnivåer være grunnlag for vurdering av krav til innendørs maksimalnivå på natt i teknisk forskrift/NS
8175. Det kan også fremstilles flystøybelastningskart som viser konturer for Lday, Levening
eller Lnight, slik EU-direktiv 2002/49 beskriver. Anleggseier bør stille nødvendige støybelastningskart
til rådighet for kommunen, til bruk i planlegging og byggesaksbehandling.
7.3.4 Etablering av ny flyplass
Etablering av en ny flyplass er en sjeldenhet i Norge. Utvidelse av eksisterende flyplasser er mer påregnelig,
både ved markert trafikkøkning, endret type trafikk og bygging av nye rullebaner. I slike tilfeller
kan det være naturlig å gjennomføre støytiltak for bebyggelse som faller innenfor støysonene.
Rød sone
På grunn av begrensede muligheter for effektive tiltak i forhold til utendørs støynivå, bør alle eksisterende
bygninger med støyfølsomt bruksformål som vil ligge i rød sone for ny flyplass vurderes for
tilbud om innløsning, avhengig av bygningens standard og utendørs støynivå. Dersom eier av boligen
ikke ønsker innløsning må boligen støyisoleres, slik at den minimum tilfredsstiller kravene til innendørs
støy gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 5 (LAeq24 42 dB). Isoleringstiltakenes omfang bør
begrenses økonomisk til den enkelte bygnings realverdi. Årsaken til at det anbefales en streng praksis
som begrenser alternative tiltak til innløsning, er at bygninger med støyfølsomt bruksformål i rød sone
for flystøy i utgangspunktet er lite ønskelig på grunn av de høye utendørs støynivåene, og at kostnader
ved fasadetiltak er svært høye..
Gul sone
For alle bygninger med støyfølsomt bruksformål som ligger i gul sone, bør det vurderes å gjennomføre
tiltak for å redusere innendørs støynivå. Bygningens standard og utendørs støynivå har stor betydning
for hvilke isoleringstiltak som er teknisk mulige innenfor akseptable kostnadsrammer. For eldre bebyggelse
vil ofte klasse D i NS 8175 være et utgangspunkt for ambisjonsnivået ved tiltak når det gjelder
flystøy. Klasse C tilstrebes der dette ikke er uforholdsmessig kostbart. I reguleringsplan for ny
flyplass er det mulig å sette strengere krav om tiltak på eksisterende støyfølsomme bygninger, slik det
eksempelvis ble gjort for Gardermoen.
138