Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) 3.3.3 Sjekklister for planlegging og byggesak Ny støyende virksomhet: Sjekkliste ved utarbeidelse og behandling av reguleringsplan Er det stilt særskilte krav til utbygger gjennom kommuneplanbestemmelser eller på annen måte om at støybelastede boliger skal få tilgang uteareal med visse støy- og miljøkvaliteter – og er i så fall disse kravene fulgt opp i reguleringsplanen? Er støykonsekvensene tilstrekkelig utredet på forhånd gjennom reguleringsplanarbeidet? Dette gjelder bl.a: Hvor store arealer blir båndlagt: Er det utarbeidet støysonekart som viser utbredelse av gul og rød sone i henhold til retningslinjen? (dagens situasjon og/eller prognosesituasjon 10- 20 år fram i tid) Kartet som følger planen må vise støysonene slik de vil bli med de støytiltak (skjermer og voller) som er lagt inn i planen. Hva er konsekvensene for eksisterende bebyggelse? Er utendørs støy beregnet ved eksisterende og regulerte eller byggemeldte støyfølsomme bygninger (bolighus, barnehager, skoler, institusjoner, mv)? Støy beregnes ved aktuelle fasader og etasjer samt uteplasser, der støyen kan være over anbefalte grenser i retningslinjens tabell 2. Prognose for situasjon 10-20 år fram. Er eventuell strukturlyd og vibrasjon fra virksomheten utredet? Dekker planen hele influensområdet for den nye virksomheten? En bør her også vurdere forhold som endringer i trafikkstrømmer i tilgrensende områder. Er hensyn til nærliggende stille områder vurdert? I saker der støy ikke er noe stort problem bør det være tilstrekkelig med en kort beskrivelse av støysituasjonen i planen. Dette gjelder for eksempel dersom tiltaket – uten særskilte støytiltak - ikke vil føre til at eksisterende bebyggelse blir utsatt for utendørs støynivå over de anbefalte støygrensene. Selv om planen ikke gjør det nødvendig med særskilte støytiltak for å overholde de anbefalte støygrensene, kan det likevel være behov for å utarbeide støysonekart som viser beregnet utbredelse av gul og rød sone i henhold til retningslinjen. Et sentralt spørsmål å besvare er om støyforholdene etter gjennomføring av planen være i samsvar med de anbefalte støygrensene i retningslinjene. Der prognoser for framtidig støybelastning viser økende støy, bør tiltak også være dimensjonert for å tilfredsstille støygrensene minimum 10 år framover i tid. Dersom de anbefalte støygrensene ikke kan innfris for eksisterende bebyggelse bør det påses at det i planen: er gitt en tilfredsstillende begrunnelse for dette er innarbeidet tiltak som sikrer at tilfredsstillende innendørsnivå oppnås. Framgår det av planen hvilke støyreduserende tiltak som skal iverksettes? Avhengig av planens detaljeringsnivå, bør det i denne forbindelse blant annet vurderes om: Plassering og utforming av støyskjermer, støyvoller og andre avbøtende tiltak er fastsatt i planen. Dersom plassering og utforming ikke blir detaljert avklart i reguleringsplanen, må gjenstående detaljer avklares gjennombebyggelsesplan og/eller byggesaksbehandling. Terreng/masser er forsøkt utnyttet til støyskjerming rundt/langs anlegget. Det er laget reguleringsbestemmelser med juridisk bindende støykrav og rekkefølgebestemmelser (om skjermings- og isoleringstiltak). Bestemmelsene bør sikre at støytiltak som er nødvendige for å oppfylle retningslinjene blir gjennomført i forbindelse med bygging av anlegget. Blant annet bør det angis hvilke eiendommer som skal gis tilbud om lokale skjermingstiltak og/eller fasadetiltak i forbindelse med gjennomføring av planen. Vær oppmerksom på at reguleringsplan ikke gir hjemmel til å gjennomføre fasadeisoleringstiltak på eksisterende bebyggelse mot huseiers vilje. Bestemmelsene kan derfor ikke gå lenger enn å forutsette at det skal settes fram tilbud om slike tiltak. Er planområdet for ny/endret virksomhet stort nok? For eksempel bør man i ved regulering av ny veg la reguleringsområdet omfatte minst første husrekke nærmest vegen, slik at aktuelle støyavbøtende tiltak langs vegen blir med i planen For veg og jernbane bør det også vurderes om byggegrensene langs anlegget som omfattes av planen ivaretar behovet for restriksjoner på tilstøtende arealer ut fra støyhensyn. Byggegrensene bør i det minste omfatte arealene som er innenfor rød sone etter definisjonen i retningslinjene. Dersom planen ikke omfatter byggegrenser, bør det vurderes om byggegrensene som følger av vegloven/jernbaneloven ivaretar behovet for restriksjoner på grunnlag av støyhensyn. 54
Veileder – Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Ny støyende virksomhet: Sjekkliste for gjennomføring og byggesaksbehandling Er det gjennom reguleringsbestemmelser eller på annen måte stilt juridiske krav til utbygger om innendørs støynivå og eller andre kvaliteter ved ferdig løsning? Er prosessen med dimensjonering av lokale tiltak forberedt? Er alle eiere av bolighus mv. med utestøy over anbefalte grenser gitt informasjon om at støyutredning pågår og at de vil bli kontaktet for bygningsmessig befaring (bygning, uteplass, eventuell lokal skjerm)? Er målsetting for avbøtingsprogram oppgitt? (eksempel for vegtrafikkstøy: støy60 dB utenfor soveromsvindu, håndtering av estetikk, eventuelle verneverdier, muligheter og begrensninger i programmet, vanlige spørsmål og svar) Er det holdt eventuelle forhåndskonferanser om løsningene med lokal bygningsmyndighet (ventilasjonsløsning, estetikk, mv)? Er dimensjonering av lokale tiltak gjennomført (befaringer, dokumentasjon, støyberegning med forutsetning om åpne ventiler, ventilasjonsløsning, plassering og høyde på lokal skjerm, håndtering av estetikk/antikvariske kvaliteter)? Dersom avvik fra retningslinjene anbefales: Er det gjennomført nødvendige kost/nyttevurderinger av ytterligere avbøtende tiltak som kan bidra til å oppfylle retningslinjens anbefalte grenser? Er eier forelagt forslagene til tiltak og er nødvendig byggesaksbehandling (for eksempel for lokal skjerm, bygningsfasade mv) utført? Er tilbudene i henhold til det som er forutsatt i reguleringsplanen / reguleringsbestemmelsene? Er tiltak justert, og avtale om gjennomføring laget? Er tiltak gjennomført? Har eier fått informasjon om ansvar for drift og vedlikehold av tiltaket? Er det foretatt sluttkontroll av eventuelle isoleringstiltak og ventilasjonsløsning? 3.4 Om avbøtende tiltak Både ved etablering av ny støyende virksomhet og ved bygging til støyfølsomt bruksformål i gul eller rød sone kan det være vanskelig å tilfredsstille støygrensene som følger av retningslinjen uten spesielle avbøtende tiltak. I henhold til retningslinjen bør kommunen se til at tiltakshaver vurderer mulighetene for følgende typer av tiltak: • Tiltak som reduserer støy ved kilden • Skjerming nær kilden • Skjerming nær mottaker • Plassering og utforming av bygningsmassen • Tiltak på bygning Tiltakshaver bør i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke tiltak som er mulige, både ut fra kostnadseffektivitet, støykildens karakter og i forhold til andre hensyn som skal ivaretas gjennom plansaken. Tiltak som reduserer støy ved eller nær kilden bør gis høy prioritet, mens tiltak på bygning primært bare bør benyttes der andre muligheter ikke foreligger. 3.4.1 Ulike typer av tiltak Tiltak som reduserer støy ved kilden Det er mange kjente teknikker som kan gjøre maskiner, produksjonsutstyr og transportmidler mindre støyende: • mindre krefter, • lavere hastigheter 55
Page 1 and 2:
Veileder til Miljøverndepartemente
Page 3 and 4: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 53: Veileder - Miljøverndepartementets
Page 101 and 102: Lydrykknivå, dB Veileder - Miljøv
Page 105 and 106:
Veileder - Miljøverndepartementets
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Korreksjon for avstand, Lp-Lw, dB -
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312:
show all

Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for ... - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?